Frågedatum: 2021-11-29

RELIS database 2021; id.nr. 8833, RELIS Midt-Norge

Vitamin D til spedbarn, magesmerter og alternative tilskudd

Fråga: Noen barn reagerer med magesmerter på flere typer D-vitamindråper. Tidligere ble det anbefalt tran til fullammede barn, men tran har litt for lavt innhold av vitamin D og for høyt innhold av fettsyren dokosaheksaensyre (DHA). Innholdet i morsmelk er vel avhengig av mors kosthold? Kan man anbefale tran som et "nest beste" alternativ til de barna man ikke får i D-vitamindråper? Hva med Biovit eller andre multivitaminer som anbefales og eventuelt i hvilken dosering?

Sammanfattning: Det er mange mulige årsaker til at spedbarn kan få magesmerter og det er vanskelig å kartlegge om det eventuelt kan ha sammenheng med vitamintilskuddet. Det må være en tidsmessig sammenheng mellom oppstart av tilskuddet og debut av magesmertene, samt at andre årsaker må være utelukket. Dersom magesmertene ser ut til å forsvinne ved avsluttet bruk av tilskudd, og kommer tilbake ved reintroduksjon, øker det sannsynligheten for en årsakssammenheng. Anbefalt inntak av vitamin D er 10 mikrogram per dag for barn i alderen 0-11 måneder. Generelt er vår anbefaling at kombinasjonsprodukter som inneholder komponenter utover det pasienten faktisk har behov for bør unngås. Tran anbefales ikke det første leveåret på grunn av høyt innhold av DHA og EPA som teoretisk kan gi redusert immunforsvar. Ved bruk av kosttilskudd med flere komponenter til spedbarn må dosen tilpasses og bivirkningspotensialet vurderes for alle komponentene.

Svar: Anbefalingen fra helsedirektoratet når det gjelder spedbarn og vitamin D er tydelig: Anbefalt inntak er 10 mikrogram per dag for barn i alderen 0-11 måneder. Barn som ammes, bør få tilskudd av D-vitamin fra omtrent en ukes alder. D-vitamin kan gis i form av D-vitamindråper. Barn som får 6-7,5 dl morsmelkerstatning, behøver ikke tilskudd av vitaminer, mineraler eller fettsyrer, og bør ikke få slikt tilskudd. Barn som delammes, bør også få tilskudd av vitamin D, men mengden kan reduseres avhengig av hvor mye morsmelkerstatning barnet får. Spedbarn 0-6 måneder bør ikke få mer enn 25 mikrogram per dag over tid, mens spedbarn 6-12 måneder ikke bør få mer enn 35 mikrogram per dag over tid. Tran anbefales ikke det første leveåret (1).

Det nyfødte barnets D-vitaminlager avhenger av morens D-vitaminstatus. Morsmelk inneholder ikke nok D-vitamin til å forebygge rakitt selv om mor tar tilskudd av vitaminet. Selv hos barn med et tilstrekkelig lager, vil D-vitaminnivået i serum falle raskt i løpet av de første seks ukene, til et nivå som er like lavt som observert ved rakitt (under 27,5 nmol/L). Det er grunnen til at spedbarn trenger D-vitamintilskudd (1).

Tilskudd av tran vil gi både barn som ammes og barn som får morsmelkerstatning et DHA-inntak som er flere ganger så høyt som anbefalt (4-7 ganger, eller mer hvis ammende mor har høyt inntak). En dose på 5 ml tran vil alene gi 600 mg DHA, og i tillegg 400 mg av omega-3-fettsyren eikosapentaensyre (EPA). Mulige negative effekter av høyt inntak av disse fettsyrene hos spedbarn er redusert omdanning av linolsyre til arakidonsyre samt redusert infeksjonsforsvar. Lite forskning er gjort på høye DHA- og EPA-inntak hos spedbarn. På den annen side er det ikke holdepunkter for at et høyere enn anbefalt inntak av disse fettsyrene gir helsefordeler. Tran inneholder, til tross for rensing, små mengder miljøgifter som dioksin og dioksinliknende polyklorerte bifenyler (PCB). Vitenskapskomiteen for mat og miljø har i Norge igangsatt et arbeid for å kartlegge inntaket av disse miljøgiftene fra matvarer, inkludert tran, og mulige effekter dette kan ha. Rapporten skal etter planen publiseres i løpet av våren 2022 (2, 3).

Det er kun tran som spesifikt ikke er anbefalt som vitamin D-tilskudd det første leveåret av Helsedirektoratet (1). Bakgrunnen for å fraråde tran det første leveåret er ikke innholdet av vitamin D, men høyt innhold av andre stoffer samt mulig innhold av små mengder miljøgifter (1, 2, 4). I praksis må mengden vitamin D og eventuelle andre innholdsstoffer vurderes for hvert enkelt kosttilskudd man vurderer å gi barnet. Mange av D-vitamindråpene inneholder vitamin D3 (kolekalsiferol) i kokosolje eller lignende.

Det er ikke grunn til å tro at en så liten mengde som noen få dråper med kokosolje eller lignende olje skal gi mageplager, med mindre barnet reagerer spesifikt på oljen. Det er mange mulige årsaker til at spedbarn kan få magesmerter og det er vanskelig å kartlegge om det eventuelt kan ha sammenheng med vitamintilskuddet (5, 6). Det må være en tidsmessig sammenheng mellom oppstart av tilskuddet og debut av magesmertene, samt at andre årsaker må være utelukket. Dersom magesmertene også ser ut til å forsvinne ved avsluttet bruk av tilskudd, og kommer tilbake ved reintroduksjon, øker det sannsynligheten for en årsakssammenheng.

Biovit inneholder ifølge produsenten: vann, sorbitol, L-askorbinsyre, nikotinamid, dl-alfa-tokoferylacetat, dekspantenol, pyridoksinhydroklorid, riboflavin, tiaminmononitrat, retinylpalmitat, pterolylmonoglutaminsyre, kolekalsiferol, guarkjernemel, johannesbrødkjernemel, agar, aroma, eplesyre, kaliumsorbat, kokosolje og soyalecitin (7). Biovit inneholder 7,5 mikrogram vitamin D per 10 mL, noe som innebærer at 13,3 ml vil gi 10 mikrogram vitamin D. Etter vår vurdering vil risiko for bivirkninger, inkludert magesmerter, være større for 13,3 ml av et slikt multipreparat enn noen dråper vitamin D i en egnet olje. I Biovits tilfelle inneholder dette produktet både kolekalsiferol og kokosolje, slik at barnet i praksis vil få i seg begge komponentene som inngår i vitamin D-dråper, men i større mengder.

Kosttilskudd er juridisk sett matvarer og inneholder vitaminer og/eller mineraler eller andre stoffer med ernæringsmessig og/eller fysiologisk effekt. De kan også være plantebaserte eller animalske (som tran), og inneholder da plantematerialer eller animalske produkter alene eller i tillegg til vitaminer/mineraler. For kosttilskudd er det ingen formelle krav til dokumentasjon av effekt, sikkerhet og kvalitet slik som det er for legemidler. Når effekt og sikkerhet ikke er systematisk studert, er det ofte usikkert hvilke følger bruk av produktet vil kunne få. Kosttilskudd har heller ingen krav til standardisering eller systematisk analysering av innholdet, og derfor ikke nødvendigvis kontroll med hva produktet faktisk inneholder. Det finnes seriøse aktører på markedet som kan ha god kontroll på sine produkter, men det finnes også et stort antall useriøse aktører, spesielt blant de som selger kosttilskudd på nett. Mange plantebaserte produkter/kosttilskudd markedsføres med påstander som kan gjøre det vanskelig, spesielt for pasienter, å skille dem fra legemidler (8).

Generelt er vår anbefaling at det i utgangspunktet ikke er grunn til å forskrive eller anbefale kombinasjonsprodukter som inneholder komponenter utover det pasienten faktisk har behov for. Dette inkluderer multivitaminprodukter (8).

1. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje. D-vitamin: Anbefalt inntak er 10 mikrogram (µg) per dag for barn i alderen 0–11 måneder. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/ (Sist oppdatert: 5. oktober 2020).
2. Hay G, Fadnes L et al. Nye råd om D-vitamintilskudd og tran til spedbarn. Tidsskr Nor Legeforen 2020; 140(16): 1628-30.
3. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). Dioksiner i maten til den norske befolkningen. https://vkm.no/risikovurderinger/ (Publisert: 15. februar 2019).
4. Helsedirektoratet. Nye råd om D-vitamintilskudd og tran til spedbarn. https://www.helsedirektoratet.no/ (Publisert: 18. september 2020).
5. RELIS database 2020; spm.nr. 8360, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
6. RELIS database 2019; spm.nr. 12341, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
7. Orkla Health. Collett Biovit. https://www.orklahealth.com/brands/no-brand/products/collett-biovit/ (25. november 2021).
8. Fleiner HF. Roland PDH. Plantebaserte produkter - hva vet vi? Utposten 2017; 46(2): 52-4.