Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Memantin, rivastigmin og hyperseksualitet



Fråga: Mann med seint debuterende Alzheimer har pågående hyperseksualitet som debuterte like etter oppstart av memantin (Ebixa) i kombinasjon med rivastigmin (Exelon), ifølge pårørende. Er det sammenheng mellom hyperseksualitet og memantin, eventuelt kombinasjonen av memantin og rivastigmin, eller de andre legemidlene pasienten bruker: amlodipin, escitalopram (Cipralex), kvetiapin (Quetiapin) og oksazepam (Sobril)? Escitalopram ble startet opp i løpet av de siste månedene, mens de andre legemidlene er benyttet over lengre tid.

Sammanfattning: Det finnes svært lite god dokumentasjon på bruk av legemidler som årsak til (og behandling av) uønsket seksuell atferd. Ved upassende seksuell atferd er det viktig å undersøke alle mulige årsaker, som smerte, kjedsomhet, mangel på stimuli, engstelse, utrygghet eller mangel på utløp for affeksjon, og ikke-medikamentelle tiltak bør være førstevalg. Flere av legemidlene pasienten bruker er forbundet med hyperseksualitet, men motstridende dokumentasjon gjør det vanskelig å konkludere på årsak. Alzheimer kan i seg selv også føre til hyperseksualitet.

Svar: Preparatomtaler
De godkjente norske preparatomtalene (SPC) for memantin og rivastigmin angir ikke hyperseksualitet, eller andre seksuelle bivirkninger, som kjente bivirkninger ved bruk (1a, 1b). Det at ikke seksuelle forandringer er angitt som bivirkninger i SPC utelukker ikke nødvendigvis at det kan finnes en slik sammenheng. Preparatomtalene til de øvrige legemidlene angir impotens (amlodipin), nedsatt libido, anorgasme hos kvinner, og ejakulasjonsforstyrrelser og impotens hos menn (escitalopram), samt seksuell dysfunksjon og priapisme (kvetiapin) som kjente bivirkninger ved bruk (1c-1f). Det er ikke presisert om hyperseksualitet omfattes av begrepet seksuell dysfunksjon i SPC for kvetiapin, men det kan heller ikke utelukkes.

Seksualfunksjon
Seksualitet og nærhet regnes som grunnleggende behov (2). Seksuell funksjon er sammensatt, og seksuell dysfunksjon kan skyldes mange ulike forhold, både fysiologiske og psykologiske (2, 3, 4). Ved upassende seksuell atferd er det viktig å undersøke mulige årsaker, som smerte, kjedsomhet, mangel på stimuli, engstelse, utrygghet eller mangel på utløp for affeksjon (2, 4).

Underliggende sykdom kan også forårsake seksuelle endringer, inkludert hyperseksualitet. Agitert og aggressiv atferd er vanlig hos eldre pasienter med demens, og slik atferd sees hos 33% av hjemmeboende og 80% av institusjonaliserte pasienter. Det angis at rundt 10% av pasienter med Alzheimer har upassende seksuell atferd, og menn er mer utsatt (5). Vi har ikke informasjon om hvilke andre tilstander enn Alzheimer pasienten behandles for, og kan dermed ikke si noe om disse kan være forbundet med seksuell dysfunksjon. Flere av legemidlene pasienten bruker påvirker sentralnervesystemet på ulike måter. Det er vanskelig å forutsi hvilke samlede effekter det kan gi på pasientens atferd.

En rekke nevroendokrine systemer er med på å påvirke seksuell funksjon, og legemidler som påvirker disse kan også innvirke på seksualfunksjonen (4). Eksempelvis er økt libido forbundet med økte dopaminnivåer, mens serotonin har vist negativ effekt på libido (6).

Legemidler som kan gi hyperseksualitet
Antipsykotika er legemidler som er særlig forbundet med seksuell dysfunksjon. Dopaminerge agonister til bruk mot Parkinsons sykdom har hyperseksualitet som kjent bivirkning. Også atypiske antipsykotika som gir redusert impulskontroll, spesielt aripiprazol (partiell dopaminerg agonist), men også kvetiapin, olanzapin, risperidon, paliperidon og amisulprid er rapportert å kunne gi hyperseksualitet (7). Bupropion, som også har dopaminerge effekter, er også rapportert å kunne gi hyperseksuelle bivirkninger (8). Psykotrope stoffer som levodopa, benzodiazepiner og alkohol kan gi økt agitasjon og redusert regulering av seksuell atferd (4). Donepezil, en kolinesterasehemmer til bruk mot demens, er ved flere tilfeller satt i sammenheng med hyperseksualitet. Mekanismen for denne mulige sammenhengen er ikke kjent (9). Rivastigmin er i samme legemiddelgruppe som donepezil, og det kan dermed ikke utelukkes at også rivastigmin kan gi lignende effekter (1b).

Det må understrekes at dokumentasjonen på dette området er både begrenset og motstridende. Eksempelvis nevnes olanzapin, kvetiapin og rivastigmin også som brukt til behandling av hyperseksualitet. Motstridende data foreligger også for memantin (10).

Tiltak mot hyperseksualitet
Det finnes svært lite god dokumentasjon på behandling av uønsket seksuell atferd. Kvaliteten av dokumentasjonen som finnes begrenses blant annet av at det meste er basert på kasuistikker, sprikende definisjoner av tilstanden og begrensede muligheter for objektive metoder (4). Ikke-medikamentelle tiltak bør forsøkes først, og avledning er mest benyttet (4, 5, 10). Dersom legemiddelbehandling vurderes må det gjøres en helhetsvurdering av pasienten som inkluderer risiko for legemiddelbivirkninger.

RELIS har tidligere skrevet om legemidler som brukes for å dempe libido, eller hyperseksualitet (11, 12). Antiandrogener, som cyproteron og medroksyprogesteron, trisykliske antidepressiver og selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) blir brukt off label mot hyperseksualitet. Legemidler som naltrekson, psykostimulantia (metylfenidat), antipsykotika, østrogener og luteiniserende hormonfrigjørende hormon (LHRH)-agonister har også blitt brukt mot hyperseksualitet, men i mindre grad (11, 12). Pasienten behandles allerede med escitalopram, som er blant legemidlene som angis som førstevalg ved behandling av hyperseksualitet i litteraturen (11, 12).

Mange pasienter med Alzheimers sykdom har atferdsproblemer, som delvis kan tillegges redusert GABA (10). Enkeltrapporter har vist vellykkede resultater hos slike pasienter ved behandling med gabapentin (4, 10). Gabapentin har kjente bivirkninger som redusert libido, anorgasme og erektil dysfunksjon (4).

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) a) Ebixa b) Exelon c) Amlodipin Sandoz d) Cipralex e) Quetiapin Aristo f) Sobril. https://www.legemiddelsok.no/ (Søk: 29. november 2021).
  2. Eriksen S. Seksualitet hos personer med demens kan være til glede og besvær. Sykepleien. www.sykepleien.no (Publisert: 12. april 2021).
  3. Økland H. Medikamentindusert seksuell dysfunksjon - aktuelt for begge kjønn. Utposten 2020; 5: 52-4.
  4. De Giorgi R, Series H. Treatment of Inappropriate Sexual Behavior in Dementia. Curr Treat Options Neurol. 2016; 18(9): 41.
  5. RELIS database 2017; spm.nr. 8058, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  6. Frost J, Sandvik P. Seksuelle bivirkninger av antidepressive legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 1930-1.
  7. Prescrire International. Atypical neuroleptics: compulsice disorders. 2014; 23 (146): 43-4.
  8. Prescrire International. Bupropion: spontaneous orgasms. 2020; 29(220): 271.
  9. Prescrire International. Donepezil: hypersexuality. 2018; 27(192): 98.
  10. Sarangi A, Jones H et al. Treatment and Management of Sexual Disinhibition in Elderly Patients With Neurocognitive Disorders. Cureus. 2021; 13(10): e18463.
  11. RELIS database 2020; spm.nr. 6391, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  12. RELIS database 2013; spm.nr. 3630, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)