Svenskdråper og forhøyede leverprøver
Fråga: En pasient som bruker Svenskdråper (kjøpt på www.rolv.no) har nå forhøyede og stigende leverprøver. Kan Svenskdråper være årsak til forhøyede leverprøver, bortsett fra alkoholen som det ser ut som det også er i preparatet? Dosering som er brukt er 2 ml x 2 i 7 dager.
Sammanfattning: Flere av innholdsstoffene i Svenskdråper er angitt å kunne påvirke lever og leververdier. På bakgrunn av nevnte innholdsstoffer og påvirkning på lever, kan det ikke utelukkes at pasientens leverprøver kan være påvirket av inntak av Svenskdråper. Det er ingen krav til dokumentasjon av effekt, sikkerhet eller kvalitet for plantebaserte produkter, inkludert kosttilskudd. Uten en godt dokumentert nytteverdi bør man være svært tilbakeholden med å anbefale bruk av slike preparater med uavklart innhold og risiko. Det er sjelden mulig å finne vitenskapelig støtte for slik bruk i etterkant. Man bør utvise ekstra forsiktighet med bruk av slike produkter hos pasienter med kronisk eller alvorlig sykdom som bruker viktige legemidler.
Svar: På nettsiden hvor de selger Svenskdråper er det angitt at det er en urtemedisin som inneholder aloe, myrra, safran, sennesblad, kamfer, rabarbrarot, zedoariagurkemeie, manna, venteiansk teriak, stjernetistel og kvannrot. Bruksområde er blant annet nevnt å være "blodrensing", hvor urtemedisinen er angitt å hjelpe kroppen å skille ut overflødige slaggprodukter gjennom å stimulere fordøyelsesfunksjonen, samtidig som man også styrker utskillelsesorganene nyrer, lever og tarm. Urter som i folkemedisinen blir betegnet som blodrensende er de som aktiverer stoffskiftet, stimulerer leveren til økt avgiftning og som fremmer utskillingen av slaggprodukter gjennom økt nyre- og tarmaktivitet (1).
En kilde angir for aloe at tilfeller av akutt hepatitt er rapportert etter inntak av aloebladekstrakter i mellom tre uker og fem år. Dette antas å være en overfølsomhetsreaksjon. Et tilfelle av akutt hepatitt er også rapportert for en 45 år gammel kvinne som drakk omtrent 60 gram av en juice daglig i en måned som inneholder grønn te, noni, goji og aloe. En liten klinisk studie med friske individer viste derimot at å ta omtrent 60 gram aloe gel to ganger daglig i 60 dager ikke svekker leverfunksjonen (2).
Samme kilde angir at kamfer inntatt oralt kan forårsake forbigående økninger av leverenzymer hos både voksne og barn. Det er også en rapport om økte leverenzymer hos et spedbarn som fikk et kamferholdig topikalt forkjølelsesmiddel. Enzymene som ble påvirket inkluderte aspartataminotransferase (ASAT), alaninaminotransferase (ALAT), alkalisk fosfatase og laktatdehydrogenase (LD). Leverenzymene normaliserte seg etter opphør av behandlingen. Det er også en rapport om økte leverenzymer hos en 35 år gammel voksen etter at et topikalt produkt med innhold av kamfer ble gnidd inn i et område til det ble ekkomyose. Leverenzymene normaliserte seg etter avsluttet behandling. Forhøyede leverenzymer ble også rapportert hos en 54 år gammel kvinne etter oralt inntak av et produkt som inneholdt 4,8% kamfer. Hun hadde tatt 7,5 gram av produktet ukentlig, og tok ytterligere 150 gram uken før innleggelse. Pasientens symptomer og laboratorieavvik normaliserte seg etter avsluttet inntak og behandlingstiltak (3).
Kronisk oral bruk av antrakinonholdige produkter, som rabarbra, har blitt assosiert med levertoksisitet. Spesifikk bruk av rabarbra har vært knyttet til minst 24 rapporter om leverskade, selv om detaljer om dosen av rabarbra og bruksvarighet i disse tilfellene ikke er klare. I en klinisk studie har rabarbra, tatt i kombinasjon med andre ingredienser, blitt rapportert å forårsake milde til moderate økninger av ALAT i serum (4).
På bakgrunn av nevnte innholdsstoffer og mulig påvirkning på lever, kan det ikke utelukkes at pasientens leverprøver kan være påvirket av inntaket av Svenskdråper. Vi har ikke funnet litteratur om leverpåvirkning for de andre innholdsstoffene i Svenskdråper.
Naturmidler, kosttilskudd og liknende produkter er ikke underlagt de samme strenge kravene til dokumentasjon av effekt, sikkerhet, kvalitet, innhold og standardisering som gjelder for legemidler. Feil eller mangler når det gjelder innholdsdeklarasjon og faktisk innhold avdekkes stadig, blant annet enkelte tilfeller hvor legemidler er tilsatt uten at dette er deklarert. Av dette følger at slike produkter ofte er mangelfullt undersøkt også når det gjelder effekt, sikkerhet og interaksjonspotensial. Uten en godt dokumentert nytteverdi mener vi at man bør ha høy terskel for å si ja til bruk av produkter med uavklart risiko, spesielt til pasienter med alvorlig sykdom eller som bruker viktige legemidler (5-7).
Referenser:- Urtekilden. www.rolv.no (Søkt: 13. januar 2022).
- Natural Medicines. Aloe. https://naturalmedicines.therapeuticresearch.com/ (Sist oppdatert: 24. september 2021).
- Natural Medicines. Camphor. https://naturalmedicines.therapeuticresearch.com/ (Sist oppdatert: 18. mai 2021).
- Natural Medicines. Rhubarb. https://naturalmedicines.therapeuticresearch.com/ (Sist oppdatert: 16. november 2021).
- Fleiner HF. Roland PDH. Plantebaserte produkter - hva vet vi? Utposten 2017; 46(2): 52-4.
- Giverhaug T. Kosttilskudd, naturmidler og lignende: dokumentert og dokumentert, fru Blom… http://relis.no/content/4695/Kosttilskudd-naturmidler-og-lignende:-dokumentert-og-dokumentert-fru-Blom (Publisert: 16. februar 2016).
- Giverhaug T. Naturmidler – bivirkningsfrie vidunderkurer? http://relis.no/Bivirkninger/Nytt_om_bivirkninger/2015/Naturmidler__bivirkningsfrie_vidunderkurer (Publisert: 29. januar 2015).