Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kolkisin ved perikarditt



Fråga: Kan kolkisin brukes ved perikarditt? Er dette noe nytt i etterkant av koronavaksineproblematikk? Pasienten fikk også acetylsalisylsyre fra sykehus.

Sammanfattning: Kolkisin er ikke godkjent til bruk ved perikarditt, men slik behandling er likevel beskrevet i norske oppslagsverk. Ved rekvirering utenfor godkjent indikasjonsområde påtar forskrivende lege seg et særskilt ansvar, spesielt med hensyn til pasientens sikkerhet. Bruk av kolkisin ved perikarditt ble praktisert før koronavaksinasjon.

Svar: I følge den godkjente norske preparatomtalen (SPC) er ikke perikarditt godkjent indikasjon ved bruk av kolkisin(1). Ved rekvirering utenfor godkjent indikasjonsområde påtar forskrivende lege seg et særskilt ansvar, spesielt med hensyn til pasientens sikkerhet.

Nye episoder med perikarditt forekommer ofte etter akutt perikarditt. I Norsk elektronisk legehåndbok oppgis det at kolkisin i tillegg til NSAIDs ser ut til å forkorte varighet av en enkeltepisode, forlenge tid til residiv og redusere antall residiv med perikarditt. Kolkisin kan være aktuelt å bruke over lengre tid for å redusere risiko for residiv (2).

Kolkisin har vist lovende resultater ved perikarditt i åpne studier, publisert før koronavaksinasjonen startet. I en studie fra 2011 ble totalt 120 pasienter ved fire italienske sykehus med første residiv etter akutt perikarditt randomisert til å få kolkisin eller placebo i tillegg til konvensjonell behandling med antiinflammatoriske legemidler. Startdosen var 1-2 mg første dag, deretter 0,5-1,0 mg per dag i seks måneder. Innen 18 måneder fikk henholdsvis 24% og 55% nytt utbrudd av perikarditt (relativ risikoreduksjon 0,56; 95 % KI 0,27–0,73). Dessuten reduserte kolkisin symptomvarigheten og antall residiver og økte tiden til første residiv av perikarditt. Forekomsten av bivirkninger var omtrent like stor i begge gruppene. Kolkisin og placebo ble seponert like ofte, mest på grunn av gastrointestinale plager (3, 4).

Virkningsmekanismen til kolkisin er uklar, men den er antakelig knyttet til legemidlets evne til å konsentrere seg i leukocytter, noe som gir hemmet inflammasjon uten toksiske effekter (3).

Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) har konkludert med at det kan være en sammenheng mellom inflammasjon i hjertet og vaksinasjon med mRNA-vaksinene. Preparatomtalen og pakningsvedleggene oppdateres og myokarditt og perikarditt føres opp som svært sjeldne bivirkninger av Comirnaty (Pfizer/BioNTech) og Spikevax (Moderna). Dette ble klart etter at EMA har gjennomgått og vurdert europeiske tilfeller av myokarditt og perikarditt. De meldte tilfellene gjaldt i hovedsak unge menn. Symptomene oppsto innen to uker, og de fleste tilfellene er rapportert etter andre dose (5).

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Colrefuz. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 1. mai 2020).
  2. Norsk elektronisk legehåndbok. Perikarditt. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 19. novmeber 2021).
  3. Imazio M, Brucato A, Cemin R et al. Colchicine for recurrent pericarditis (CORP). A randomized trial. Ann Intern Med 2011; 155: 409 – 14.
  4. Gjersvik P. Kolkisin forebygger residiv av perikarditt. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 2325.
  5. Folkehelseinstituttet. Perikarditt og myokarditt etter vaksinasjon med mRNA-vaksiner. https://www.fhi.no/ (Publisert: 9. juli 2021).