Frågedatum: 2022-02-03

RELIS database 2022; id.nr. 8912, RELIS Midt-Norge

Dokumentasjon på effekt av omega-3-fettsyrer mot hjerte- og karsykdom

Fråga: Finnes det dokumentasjon på at økt inntak av omega-3-fettsyrer har effekt som forebyggende behandling mot hjerte- og karsykdom?

Sammanfattning: Vi har funnet dokumentasjon på at omega-3-fettsyrer kan ha en liten forebyggende effekt på koronar sykdom og død av koronarsykdom. Effekten er ikke veldig godt dokumentert, og det er ikke vist at omega-3-fettsyrer har effekt som forebyggende behandling mot kardiovaskulær sykdom og overdødelighet generelt. Det er sett en reduksjon av triglyserider i blod ved bruk av omega-3-fettsyrer.

Svar: Omega-3-fettsyrer er essensielle fordi de ikke blir syntetisert i kroppen og må tilføres gjennom kosten eller som et tilskudd. Omega-3-fettsyrer fra fisk består hovedsakelig av etylestere av de flerumettede omega-3-fettsyrene eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA), mens plantebasert omega-3-fettsyrer består av alfa-linolensyre (ALA) (1).

RELIS har tidligere utredet en lignende problemstilling og fant da at, basert på tilgjengelig dokumentasjon, kan en ikke sikkert si at omega-3-fettsyrer har sikker effekt som forebyggende behandling mot hjerte- og karsykdom. Det er mulig det finnes en liten, positiv effekt, men den er ikke veldig godt dokumentert. Vi vet ikke om denne eventuelle, lille effekten er doseavhengig, og hva som i så fall er «riktig dose» generelt eller for den enkelte. Det foreligger heller ingen data i de aktuelle studiene som skulle tilsi at slike tilskudd er skadelige. De generelle kostholdsrådene fra Helsedirektoratet bør normalt følges, og det er da for de fleste grupper i befolkningen ikke behov for kosttilskudd (2). Oppdaterte litteratursøk har ikke gitt grunn til å endre på denne vurderingen.

Det foreligger en god del forskning på effekten av omega-3-fettsyrer på hjerte-kar sykdom. En systematisk litteraturgjennomgang vurderte 86 randomiserte studier som inkluderte totalt cirka 160 000 personer, hvorav 28 studier ble vurdert å være av høy kvalitet. Effekten på hjerte- og karsykdommer (hjerteinfarkt, hjerneslag, død), fedme og lipidnivå i blod av økt omega-3-inntak kontra lavere omega-3-inntak ble undersøkt i minimum ett år. Studiene gjaldt økt inntak av fiske- og plantebaserte omega-3-fettsyrer, hvor de fleste EPA- og DHA-studiene gjaldt kapsler, og færre fet fisk. Økt inntak av EPA og DHA viste liten eller ingen effekt på mortalitet av alle årsaker og kardiovaskulær dødelighet, kardiovaskulære hendelser, hjerneslag eller arytmi (dokumentasjon av høy kvalitet). Omega-3-fettsyrer kan i noen grad redusere dødeligheten av koronar hjertesykdom og forekomsten av koronare hendelser (dokumentasjon av lav kvalitet, low certainty evidence). Number needed to treat (NNT) var 167 for å hindre én koronar hendelse og 334 for å unngå død grunnet koronarsykdom. Økt inntak av ALA i plantebasert kost reduserer sannsynligvis forekomsten av kardiovaskulære hendelser og arytmi (dokumentasjon av moderat eller lav kvalitet). Den samme studien fant at økt omega-3-inntak (EPA og DHA) reduserte triglyseridnivået i blod med rundt 15%.

Til tross for disse resultatene pågår diskusjonen omkring nytten av omega-3-fettsyrer fortsatt (4, 5). Det er viktig å forholde seg til store, systematiske oversiktsartikler i vurderingen av effekt av omega-3-fettsyrer, som for annen behandling.

I behandlingen av enkelte, spesifikke tilstander har omega-3-tilskudd en rolle. I behandling av hypertriglyseridemi er omega-3 i doser på 2-4 g per dag et behandlingsalternativ, og kan gis alene eller i kombinasjon med statiner. En oversikt over studier viser at cirka 4 g omega-3 fettsyrer per dag reduserte triglyserid-konsentrasjonen i serum med 25-30%, økte LDL-kolesterol med 5-10% og økte HDL-kolesterol med 1-3%. Totalkolesterol var lite påvirket (6).

For den generelle befolkningen anbefales det i Helsedirektorates nasjonale faglige retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdommer at en spiser en økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer. Det angis at matvarer som inneholder omega-3-fettsyrer anbefales. Dette gjelder fet fisk, som makrell, laks, ørret, sardiner, sild eller tran (eventuelt omega-3-tilskudd), planteoljer og valnøtter (7). Helsedirektoratet angir i sine nasjonale faglige råd om kosthold at omega-3-fettsyrer fra fet fisk er gunstig og bør spises flere ganger i uken ved hjerte- og karsykdom (8).

1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Omega-3-fettsyreestere. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 5. januar 2018).
2. RELIS database 2018; spm.nr. 7344, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
3. Abdelhamid AS, Brown TJ et al. Omega-3 fatty acids for the primary and secondary prevention of cardiovascular disease. Cochrane Database Syst Rev. 2020; 3(3): CD003177.
4. Watanabe Y, Tatsuno I. Prevention of Cardiovascular Events with Omega-3 Polyunsaturated Fatty Acids and the Mechanism Involved. J Atheroscler Thromb. 2020; 27(3): 183-98.
5. Elagizi A, Lavie CJ et al. An Update on Omega-3 Polyunsaturated Fatty Acids and Cardiovascular Health. Nutrients. 2021; 13(1): 204.
6. Norsk elektronisk legehåndbok. Omega-3 fettsyrer. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 11. november 2021).
7. Helsedirektoratet (2017). Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom nettdokument. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom (Sist oppdatert: 5. oktober 2018).
8. Helsedirektoratet (2018). Nasjonale faglige råd for kosthold ved diagnoser og sykdomstilstander nettdokument. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kosthold-ved-diagnoser-og-sykdomstilstander (Sist oppdatert: 5. oktober 2018).