Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Mebendalzol hos gravid



Fråga: En pasient er gravid i 1. trimester (uke 10) og har fått påvist barnemark. Det er mangel på pyrvin (Vanquin). Kan pasienten bruke mebendazol (Vermox)?

Sammanfattning: Pyrvin har tradisjonelt sett vært førstevalg til gravide ved barnemarkinfeksjon, men det faglige grunnlaget for en slik anbefaling er tynt. Data på bruk av mebendazol i første trimester tyder ikke på økt risiko for medfødte misdannelser totalt sett eller for noen spesifikke misdannelser, likevel er datagrunnlaget noe begrenset og ikke tilstrekkelig til å utelukke enhver risiko. Gravide kan behandles med mebendalzol ved barnemark, men bør om mulig vente til 2. trimester med behandling. Vi mener at gravide som ikke har påvist barnemark ikke bør behandles med legemidler selv om andre i familien er smittet.

Svar: Både mebendazol og pyrvin kan brukes av gravide ved barnemark. I Norge har pyrvin tradisjonelt sett vært førstevalg ved behandling av barnemark hos gravide. Selv om denne behandlingen kan fastholdes, er det faglige grunnlaget for å gi en «førstevalgs» anbefaling relativt tynt. Det finnes lite informasjon om sikkerhet i svangerskapet, fordi pyrvin kun brukes i Skandinavia. Pyrvin tas nesten ikke opp i kroppen, og det er derfor lite sannsynlig at pyrvin vil påvirke fosteret (1). Mebendazol har også lav systemisk absorpsjon. Dette skyldes ufullstendig absorpsjon og utstrakt førstepassasjemetabolisme. Mesteparten av en dose mebendazol administrert peroralt forblir i gastrointestinaltrakten til mor (2), noe som reduserer risikoen for påvirkning av fosteret.

Hvis det er mulig , kan den gravide gjerne vente til 2. trimester med å behandle barnemarkinfeksjon med legemidler på bakgrunn av et begrenset dokumentasjonsgrunnlag og noe motstridende informasjon om bruk av mebendazol i første trimester. Anbefalingen er likevel ment som et «føre- var prinsipp» (1, 3, 4), Behandlende lege må gjøre en individuell vurdering av nytten av behandlingen mot en eventuell risiko i hvert enkelt tilfelle

Barnemarkanses vanligvis ikke som en alvorlig trussel mot helsen,med mindre det er en uttalt infeksjon. En kilde angir at hvis det er mulig bør barnemark i svangerskapet, behandles med hygieniske tiltak i minst seks uker (4). Vi mener at gravide som ikke har påvist barnemark ikke bør behandles med legemidler selv om andre i familien er smittet (1).

Det har vært rapportert om barn med ulike misdannelser etter in utero eksponering for mebendazol, men et tydelig mønster av misdannelser kunne ikke sees (5 ). Data på bruk i 1.trimester hos 1650 gravide kvinner har ikke vist økning i medfødte misdannelser (3).

Mebendazol brukt i doser som er aktuell ved barnemark har trolig ingen fosterskadelig effekt, men bør brukes med forsiktighet. Høyere dosering, som for eksempel ved hakeorm og spolorm, bør unngås under tidlig graviditet. I en studie fra Sri Lanka på bruk av mebendazol under graviditet ved hakeorm, har mebendazol blitt knyttet til økt forekomst av misdannelser. Likevel er den mulige individuelle risikoøkningen trolig ikke så stor at det er grunn til bekymring dersom den gravide har brukt mebendazol i høye doser tidlig i svangerskapet (6).

I det svenske medisinske fødselsregisteret foreligger det data på 131 barn der mor har rapportert om bruk av mebendazol tidlig i svangerskapet. Tre barn hadde en misdannelsesdiagnose, mot 2-3 forventet. Misdannelsesforekomsten var altså helt normal (6).

Den britiske teratologi- informasjonssenteret (The UK Teratology Information Service,Uktis) oppsummerer med at data på bruk av mebendazol i første trimester ikke tyder på økt risiko for medfødte misdannelser totalt sett eller for noen spesifikke misdannelser. Datagrunnlaget er likevel noe begrenset og ikke tilstrekkelig til å utelukke enhver risiko. Det er ikke sett en økning i forekomsten av spontanabort, perinatal død, liten for svangerskapsalder eller forskjeller i svangerskapsalder ved fødsel hos barn som er eksponert for mebendalzol sammenlignet med ueksponerte spedbarn. Det er ikke identifisert studier som har undersøkt nevroutvikling, neonatale komplikasjoner eller karsinogenitet hos barnet (4).

Referenser:
  1. Fjeld H, Bratberg Å, Haven GC. Behandling av barnemark https://relis.no/ (Publisert: 15. mai 2017).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Vermox. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 15. februar 2021).
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Graviditet og legemidler. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 15. mai 2019).
  4. UKTIS (UK teratology information service). Use of mebendazole in pregnancy. Version: 2. https://www.toxbase.org/ (Sist oppdatert: Januar 2018).
  5. Schaefer C, Peters P et al, editors. Drugs during pregnancy and lactation 2015; 3rd ed.: 144-45.
  6. Källén K, Winbladh B. Janusmed fosterpåverkan. Mebendazol. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedfosterpaverkan/ (Sist endret: 15. februar 2016).