Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Prednisolon og økt libido



Fråga: En kvinnelig pasient i 40-årene med artrittsykdom bruker 7,5 mg prednisolon som grunndose, og i perioder med sykdomsoppbluss trapper hun opp til 20 mg prednisolon. Hun opplever økt libido ved opptrapping og redusert/tilnærmet ingen libido ved nedtrapping/seponering. Finnes det en fysiologisk forklaring på dette?

Sammanfattning: Vi har ikke funnet entydig dokumentasjon som forklarer en mulig sammenheng mellom økt dose prednisolon og økt libido. Prednisolon er involvert i reguleringen av mange prosesser som delvis overlapper med de som påvirker libido, så en mulig sammenheng kan ikke utelukkes. På den andre siden kan endringer i libido også være et symptom på sykdommen som behandles.

*WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Svar: Vi har ved litteratursøk ikke funnet entydig dokumentasjon som forklarer en mulig sammenheng mellom økt dose prednisolon og økt libido. RELIS har tidligere utredet spørsmål om sammenheng mellom økt libido ved behandling med prednisolon. Siden nedsatt libido også kan være et symptom på sykdommen som behandles er det vanskelig å vurdere om det er legemiddelbehandlingen som gir økt libido, eller om det skyldes bedring av sykdommen (1).

Ifølge den godkjente norske preparatomtalen (SPC) er prednisolon et syntetisk glukokortikoid med antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt. Prednisolon etterligner kortisoleffekter og kan over tid undertrykke hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA)-aksen og gi Cushings syndrom. Behandling med kortikosteroider, som prednisolon, kan føre til menstruasjonsforstyrrelser og amenoré. Ingen øvrige seksuelle bivirkninger er nevnt i SPC (2).

Ett oppslagsverk for legemiddelbivirkninger beskriver glukokortikoider som doseavhengige psykostimulantia som kan gi humørsvingninger og mentale endringer. Slike effekter kan sees ved lave doser, men risikoen øker ved høye doser. Langtidsbruk av glukokortikoider er oftere assosiert med depresjon, mens maniske bivirkninger oftere er forbundet med korttidsbruk eller doseøkning. I en studie fikk 92 pasienter med systemisk lupus erythematosus behandling med glukokortikoider. De inkluderte hadde en medianalder på 34 år og var hovedsakelig kvinner. Seks av pasientene rapporterte bivirkninger som humørsvingninger med maniske innslag, eller psykose. Tre av disse brukte prednison (som omdannes enzymatisk til prednisolon) for første gang, og de resterende tre økte prednisondosen i perioden. (3).

Det er beskrevet ett tilfelle av vedvarende genitalt opphisselsessyndrom ved bruk av mineralkortikoidet fludrokortison mot hypotensjon og bradykardi ved atrieseptumdefekt. En mulig forklaring på dette tilfellet er økte konsentrasjoner av atrialt netriuretisk peptid, som kan gi vasodilatasjon og vaskulær lekkasje (3).

I Verdens helseorganisasjons (WHO)* internasjonale bivirkningsdatabase foreligger det bare fire rapporter på økt libido ved bruk av prednisolon (og to ved bruk av prednison). Dette er et lavere antall tilfeller enn forventet ved tilfeldighet. På grunn av betydelig underrapportering av bivirkninger generelt sier dataene i databasen dessverre ingenting om eventuell frekvens av de meldte bivirkningene og kan heller ikke dokumentere en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen, eller fravær av en slik sammenheng (4).

Kortisol er involvert i svært mange prosesser i kroppen. Ved artrittsykdom utnyttes prednisolons kortisollignende egenskaper som reduserer immunologisk respons. Kortisol er også et sentralt hormon i regulering av stressrespons ved å metabolisere karbohydrater og mobilisere energi i musklene, men bryter også ned benvev og skjelettmuskulatur. Disse prosessene gir også høyere blodsukker og blodtrykk. Videre kan kortisol krysse blod-hjernebarrieren og påvirke kognitiv funksjon. Dårlig regulerte kortisolnivå er assosiert med psykisk sykdom, som depresjon (5).

Seksualfunksjonen er kompleks, og kan påvirkes av sosiale, psykologiske, emosjonelle, hormonelle, miljømessige, fysiologiske og biologiske faktorer (6a). Seksuell lyst, eller libido, involverer gjerne interaksjoner mellom flere ulike nevrotransmittere, kjønnshormoner og miljøfaktorer (6b).

Ettersom libido påvirkes av mange faktorer og prednisolon er involvert i reguleringen av mange prosesser som delvis overlapper disse, kan det verken bevises eller utelukkes at økte prednisolondoser kan gi økt libido. På grunn av denne kompleksiteten kan heller ikke en mulig sammenheng enkelt foreslås.

Dersom det mistenkes en sammenheng mellom pasientens bruk av prednisolon og økt libido, oppfordrer vi til å melde dette som en bivirkning via melde.no.

Referenser:
  1. RELIS database 2013; spm.nr. 7920, RELIS Vest. (www.relis.no)
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Prednisolon. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 31. juli 2021).
  3. Aronson JK, editor. Meylers side effects of drugs 2016; 16th ed., vol 2: 604-6, 625.
  4. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 11. februar 2022).
  5. Berg JP, Otterholt E. Store medisinske leksikon. Kortisol. https://sml.snl.no/ (Sist oppdatert: 15. september 2020).
  6. Norsk elektronisk legehåndbok. a) Seksuell dysfunksjon hos kvinner, sykdommer og tegn b). Seksuell dysfunksjon hos kvinner, tilstander og sykdommer. https://legehandboka.no/ (Søk: 11. februar 2022).