Skopolamin ved hypersalivering
Fråga: En ung voksen fikk beskjed fra tannlege om å starte med tannkrem og spyttstimulerende midler for å forebygge karies. Etter noen måneders bruk opplevde pasienten sjenerende økt slimproduksjon og avsluttet bruken. Flere måneder senere plages pasienten fortsatt med ekstrem mengde spytt (sialoré) som antas å skyldes hyperplasi av kjertelvev etter oppstartet behandling av tannlege. Antikolinerge midler som skopolamin plaster (Scopoderm) har munntørrhet som bivirkning. Kan skopolamin forsøkes for å motvirke pasientens plager?
Sammanfattning: Legemidler med antikolinerg virkninger, spesielt skopolamin og glykopyrron, er ofte brukt mot hypersalivering. Dokumentasjonsgrunnlaget for effekt og sikkerhet av legemiddelbehandling ved hypersalivering er begrenset. Blokkering av kolinerge reseptorer reduserer spyttvolum, men mangel på selektivitet kan føre til utbredte og uønskede sentrale og perifere effekter, inkludert døsighet, rastløshet, irritabilitet, urinretensjon, forstoppelse og rødme. Behandlende lege må gjøre en grundig vurdering av nytte versus risiko før eventuelt oppstart av skopolamin.
Svar: Skopolamin er ikke godkjent for bruk mot hypersalivering ved hyperplasi av kjertelvev (1). Bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon innebærer at behandlende lege påtar seg et særlig ansvar.
Det foreligger flere norske og svenske RELIS/SVELIC-utredninger som har svart på spørsmål om behandling av hypersalivering med skopolamin (2-4). Transdermalt skopolamin er et effektivt og relativt trygt alternativ for å begrense hypersalivering og sikling hos pasienter med funksjonsnedsettelse. Det foreligger ikke retningslinjer, konsensus eller god dokumentasjon for langtidsbehandling av hypersalivering med skopolamin plaster utover noen få måneder. En enkelt kasuistikk har vist god effekt og få bivirkninger over en periode på tre år hos en funksjonshemmet pasient. Effektivitet og bivirkninger av antikolinergika varierer betydelig mellom pasienter, men skopolamin transdermalt er ellers lite invasivt og kan således forsøkes ved uttalt sikling. Ved behandling over lengre tid bør pasienter følges nøye med tanke på mulige (primært antikolinerge) bivirkninger (4).
Britiske National Health Service (United Kingdom National Health Service), oppgir at det finnes flere behandlingsalternativer for pasienter som sliter med hypersalivering. Hva som er riktig behandling for hver enkelt pasient baseres mye på årsaken til hypersaliveringen. Ulike behandlingsmetoder kan være logoped, fysioterapi, kirurgi eller med legemidler. Ved behandling av hypersalivering med legemidler er målet å redusere spyttvolumet uten å påvirke svelgingen. Spyttutskillelse er primært mediert av parasympatisk innervering av spyttkjertlene. Historisk sett har en rekke legemidler med antikolinerg virkning blitt brukt i forsøk på å kontrollere hypersalivering. Blokkering av kolinerge reseptorer reduserer spyttvolum, men mangel på selektivitet kan føre til utbredte og uønskede sentrale og perifere effekter, inkludert døsighet, rastløshet, irritabilitet, urinretensjon, forstoppelse og rødme (5).
Dokumentasjonsgrunnlaget for effekt og sikkerhet av legemiddelbehandling ved hypersalivering er begrenset. Legemidler med antikolinerg virkninger, spesielt skopolamin (hyoscinhydrobromid) og glykopyrron, er ofte brukte legemidlene mot hypersalivering. Botulinumtoksiner er et annet alternativ, i tillegg til et utvalg andre legemidler. Det mangler studier med god kvalitet som sammenligner effekt av de ulike behandlingene. Spesialistvurdering kan være nødvendig (5).
Referenser:- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Scopoderm. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 23. desember 2020).
- RELIS database 2015; spm.nr. 6169, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
- RELIS database 2020; spm.nr. 29, LÄIF. (www.svelic.se)
- RELIS database 2013; spm.nr. 4720, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
- Specialist Pharmacy Service. Hypersalivation – what drug treatment options are available? https://www.sps.nhs.uk/ (Publisert: 1. august 2018).