Frågedatum: 2022-03-18

RELIS database 2022; id.nr. 8953, RELIS Midt-Norge

Forebygging av hårtap

Fråga: Mannlig pasient i midten av 20-årene har sterkt ønske om forebyggende behandling av hårtap. Han er uten tegn til hårtap nå, men har betydelig arvelig belastning for tidlig skallethet. Hvilken behandling har best dokumentert effekt, og hva er anbefalt dosering?

Sammanfattning: Androgen alopesi er en fysiologisk tilstand, men dersom legemiddelbehandling velges er finasterid tabletter og minoksidil liniment godkjent for slik bruk i Norge. Legemidlene kan hindre håravfall, og i noen grad stimulere til ny hårvekst, men ikke ved fullstendig hårmangel. Dersom legemiddelbehandlingen opphører vil hårtapet fortsette.

Svar: Mannlig skallethet, eller androgen alopesi, er den vanligste formen for hårtap. Tilstanden inntreffer hos de fleste menn med ulikt debuttidspunkt og er progredierende (1). Omtrent 5% har dette før fylte 20 år, 50% rundt 50-årsalderen, og 80% ved 80-årsalderen (1, 2). Tilstanden regnes som fysiologisk og påvirkes av hormonelle og genetiske faktorer (1). Legemiddelbehandling av androgen alopesi kan bremse utviklingen av hårtap, men kun i mindre grad stimulere vekst av nye hår. Dette forutsetter at pasienten fortsatt har noe hår igjen. Derfor har behandlingen best effekt ved tidlig igangsettelse, og vedvarende behandling er nødvendig for å opprettholde effekten (1, 2). Ingen legemidler kan reversere prosessen fullstendig, eller stimulere til ny hårvekst på skallet isse (1).

5-alfareduktasehemmere
Ifølge den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for finasterid er legemidlet indisert for menn mellom 18-41 år med tidlige stadier av androgen alopesi. Anbefalt dosering er 1 mg daglig, og det er ikke antatt at høyere doser vil gi større effekt (3).

RELIS har tidligere omtalt bruk av finasterid mot mannlig hårtap, og konkludert med at det tyder på at effekt kan forventes i varierende grad hos de fleste pasienter etter tre til seks måneders behandling. Ved seponering vil håravfall fortsette etter noen måneder (4). Potensielle bivirkninger, inkludert seksuelle bivirkninger og humørsvingninger og depresjon bør diskuteres med pasienten før oppstart (4, 5).

Forfatterne av en metaanalyse av placebokontrollerte randomiserte studier fant moderat evidens for behandling av androgen alopesi hos menn. Opptelling av antall hårstrå etter 6-12 måneder viste i gjennomsnitt 9% høyere antall hos pasienter i gruppen som ble behandlet med finasterid enn hos placebogruppen. Forskjellen økte over tid, og etter 4 år var hårtallet 24% høyere i finasteridgruppen enn placebogruppen (6).

I tillegg til hårtall er det sett positiv effekt på hårtykkelse, -pigmentering og –lengde i andre studier med finasterid (6).

Dutaserid er i samme legemiddelgruppe som finasterid, men uten godkjent indikasjon for hårtap. Dutasterid brukes off label i daglige doser på 0,5 mg mot hårtap, og har antagelig tilnærmet lik effekt og sikkerhet som finasterid (1, 2, 6). Ved forskrivning utenfor godkjent indikasjon påtar lege seg et særlig ansvar for sikkerheten til pasienten (7).

Topikal minoksidil
Indikasjon for minoksidil liniment er arvelig håravfall hos menn og kvinner, og anbefalt dosering er inntil 1 ml (=50 mg) morgen og kveld (8).

Økt hårvekst er sett innen 4-8 måneders behandling og stabiliseres etter 12-18 måneder. Omtrent 40% av de behandlede pasientene opplever en betydelig kosmetisk bedring (2). Bivirkninger av topikal minoksidil er fortrinnsvis lokal irritasjon på applikasjonsstedet. I enkelte tilfeller kan pasienten få en midlertidig økning av håravfall etter 2-6 uker. Dersom ikke dette opphører etter et par uker bør behandlingen avbrytes (8).

RELIS har tidligere omtalt off label bruk av minoksidil tabletter mot hårtap (9). Slik behandling anbefales generelt ikke, på grunn av økt risiko for bivirkninger (2, 9).

Valg av behandling
I Norge har systemisk behandling med finasterid 1 mg tabletter og topikal behandling med minoksidil 5% liniment godkjent indikasjon for androgen alopesi (1, 8). Begge legemidlene har vist effekt mot hårtap sammenlignet med placebo, og relativt god sikkerhetsprofil (2, 6, 10). Det er ikke gjort større studier som sammenligner disse behandlingsalternativene med hverandre, og resultatene fra de mindre studier som er tilgjengelige er motstridende. Basert på tilgjengelig informasjon om effekt anbefaler flere oppslagsverk finasterid foran minoksidil (1, 6, 10). Minoksidil kan eventuelt også benyttes som tilleggsbehandling til finasterid (1, 2, 10). Det franske tidsskriftet Prescrire er mer kritisk til bivirkningsprofilen til finasterid og advarer mot potensielle bivirkninger som depresjon og seksuelle bivirkninger. Redaksjonen mener den kosmetiske nytten av finasterid ikke forsvarer bivirkningsrisikoen, og at bruk av topikal minoksidil er mindre risikabelt ved behov for legemiddelbehandling mot håravfall (5).

1. Norsk elektronisk legehåndbok. Skallethet, mannlig. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 3. februar 2022).
2. York K, Meah N et al. A review of the treatment of male pattern hair loss, Expert Opin Pharmacother. 2020; 21(5), 603-12.
3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Prostrid. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 1. juni 2021).
4. Effekt: RELIS database 2019; spm.nr. 11839, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
5. Prescrire editorial team. Finasteride in alopecia: a disproportionate risk of depression or suicidal thoughts. Prescrire 2018; 27(196): 182.
6. Donovan J, Goldstein BG et al. Treatment of androgenetic alopecia in men Version 12.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: Februar 2022).
7. Raknes G. Gamle legemidler, nye muligheter. Tidsskr Nor Laegeforen 2008; 128(1): 62-5.
8. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Recrea Forte. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 30. September 2020).
9. Minoksidil, sikkerhet tabletter: RELIS database 2021; spm.nr. 14698, RELIS Vest
10. Androgenetic alopecia. In: BMJ Best practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 16. februar 2022).