Frågedatum: 2022-03-18

RELIS database 2022; id.nr. 8956, RELIS Midt-Norge

Lymesyklin og behandlingstid ved akne

Fråga: Det står i pakningsvedlegget for lymesyklin (Lymecyclin) at behandlingstiden vil avhenge av hvor hurtig tilstanden bedrer seg. Videre står det at ved akne vil behandlingstiden vanligvis være minst 8-12 uker. Sett at tilstanden blir totalt forbedret bare etter eksempelvis 1-2 uker, skal da behandlingen avsluttes? Spørsmålet gjelder både ut fra effekt av behandling og ut fra resistensutvikling.

Sammanfattning: Norske retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten angir at antibiotikabehandling alltid skal gis i kombinasjon med lokalbehandling og anbefalt behandlingsvarighet er inntil markert bedring, maksimalt tre måneder. Dersom tilstanden skulle bli totalt forbedret etter eksempelvis 1-2 uker, kan man avslutte behandlingen, men dette bør vurderes av behandlende lege med tanke på å forhindre tilbakefall og risikoen for resistensutvikling ved behov gjentatt kur. Antibiotika har i motsetning til isotretinoin ingen langtidseffekt. Lokalbehandling bør kontinueres etter seponering av lymesyklin for å forhindre tilbakefall.

Svar: Den godkjente norske preparatomtalen (SPC) angir at vanlig dosering for langtidsbehandling av moderat til alvorlig akne med lymesyklin er én kapsel daglig i minst 8 til 12 uker, og at det er viktig å begrense bruken av antibiotika til kortest mulig tid og seponere legemidlet hvis ytterligere forbedring ikke er sannsynlig. Behandlingen skal ikke vare lenger enn seks måneder (1). Norsk legemiddelhåndbok angir at ved behandling av uttalt akne i allmennpraksis er førstevalg for systemisk behandling fortsatt langtidsbehandling med et tetrasyklinpreparat i 3-6 måneder. Vanlig dosering er lymesyklin 300 mg to ganger daglig i to måneder og deretter eventuelt reduksjon til 300 mg en gang daglig (2).

Ifølge norske retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten som nylig ble oppdatert, kan pasienter med moderat akne tilbys antibiotikabehandling, men alltid i kombinasjon med lokalbehandling. Anbefalt behandlingsvarighet er inntil markert bedring, maksimalt tre måneder. Dosering for lymesyklin peroralt er vanligvis 300 mg en gang daglig, men 300 mg kan gis to ganger daglig ved mer uttalt akne. Ved markert bedring etter 6-8 ukers behandling, det vil si 50-70 % reduksjon i antall lesjoner, er anbefalingen at man forsøksvis halverer antibiotikadosen. Det angis ikke noe om kortest mulige behandlingstid med tanke på effekt og resistensutvikling (3). Ifølge svenske retningslinjer skal lokalbehandling kontinueres etter seponering av systemisk behandling for å forhindre tilbakefall (4).

Isotretinoin foretrekkes oftere fremfor tetrasykliner i aknebehandling, og ved langvarig akneproblematikk vil behandling i 1-2 uker sjelden være tilstrekkelig. Hvis tilstanden mot formodning skulle bli totalt forbedret i løpet av så kort tid, bør behandlende lege vurdere tilstanden grundig også med tanke på å hindre raskt oppbluss. Lokalbehandling med benzoylperoksid+adapalen (Epiduo) kontinueres etter seponering (5). Gjentatte kurer med antibiotika er sterkere forbundet med resistensutvikling enn første kur (6, 7).

Pasienter med utbredt, kraftig inflammatorisk akne eller arrdannende akne kan tilbys antibiotikabehandling i kombinasjon med lokalbehandling, i påvente av tilbud hos spesialisthelsetjenesten ved dermatolog for isotretinoinbehandling. Dette gjelder voksne og barn > 12 år (3).

Antibiotika til aknebehandling har i motsetning til isotretinoin ingen langtidseffekt og medfører resistensproblematikk (3). Tetrasykliner har bakteriostatisk virkning gjennom å binde seg til bakterieribosomene og derved hemme proteinsyntesen. Tetrasykliner er kjemisk meget stabile og kan derfor påvirke mikrobenes økologiske balanse i naturen (8). I en retrospektiv kohortstudie, som undersøkte langtidsbruk av antibiotika hos over 300 000 ungdom og voksne i 2021, var eksponering for langtidsbruk av antibiotika (primært lymesyklin mot akne) mye større enn for akutt antibiotika og vil sannsynligvis utgjøre et viktig bidrag til antimikrobiell resistens. Umiddelbare tiltak er nødvendige for å redusere unødvendig eksponering for langtidsbruk av antibiotika i denne gruppen. Å øke bruken av og etterlevelsen av effektive ikke-antibiotiske behandlinger for akne er nøkkelen til å oppnå dette (9).

På generell basis endrer anbefalingene for bruk av antibiotika seg stadig, blant annet grunnet resistensutvikling. Vi oppfordrer derfor til å alltid slå opp i antibiotikaveileder for primærhelsetjeneste eller sykehus for oppdaterte retningslinjer.

1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Lymecyclin. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 6. juli 2018).
2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Uttalt akne. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 15. september 2021).
3. Helsedirektoratet (2012). Akne nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 16. november 2021, lest 11. mars 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-primaerhelsetjenesten/hud-og-blotdelsinfeksjoner/akne
4. Läkemedelsverket. Behandling av akne – behandlingsrekommendation. Informasjon från lakemedelsverket 2014; 4. https://www.lakemedelsverket.se/
5. Overlege. Hudavdelingen, St. Olavs hospital, pers.medd. 18.mars 2022.
6. Simonart T, Dramaix M et al. Efficacy of tetracyclines in the treatment of acne vulgaris: a review. Br J Dermatol 2008; 158: 208-16.
7. Karadag AS, Aslan Kayıran M et al. Antibiotic resistance in acne: changes, consequences and concerns. J Eur Acad Dermatol Venereol. 2021; 35(1): 73-8.
8. Bandlien CL, Roland PDH. Tetrasykliner og resistens. https://www.relis.no/ (Publisert: 19.12.2016).
9. Lown M, McKeown Set al. Prescribing of long-term antibiotics to adolescents in primary care: a retrospective cohort study. Br J Gen Pract. 2021; 71(713): e887-e894.