Frågedatum: 2022-04-08

RELIS database 2022; id.nr. 8981, RELIS Midt-Norge

Melatonin til ammende

Fråga: En tobarnsmor som sliter med søvn, kontakter jordmor for å få hjelp til å sove. Hun ammer sitt ni uker gamle barn. Hun har brukt zopiklon (Imovane) i en liten uke forskrevet fra legevakt og fastlege. Kvinnen er redd for at hennes medisinbruk går over i morsmelk, og hun har da fått råd om kortvarig å forsøke melatonin 1 mg tabletter (kosttilskudd). Melatonin har vist seg å gi ønsket effekt. Ved seponeringsforsøk av melatonin, ble pasienten søvnløs den påfølgende natten. Pasienten har lest på nettet at det ikke er nok dokumentasjon på melatonin ved amming, og at det derfor ikke anbefales brukt hos kvinner som ammer. Er det forskjell på reseptbelagt melatonin versus kosttilskudd med melatonin? Kan kvinnen anbefales å fortsette med melatonin 1 mg daglig i en begrenset periode på 14 dager, eller bør hun anbefales å bruke zopiklon?

Sammanfattning: Dersom lege vurderer melatonin som den mest egnede behandlingen av søvnvanskene, mener vi at kvinnen kan amme som vanlig. Nytten og behovet for behandling i det aktuelle tilfellet må vurderes opp mot en ukjent risiko ved kontinuerlig bruk av melatonin. Bruk av zopiklon over tid øker risikoen for avhengighet og misbruk, og er ikke anbefalt.

Melatonin passerer over i morsmelken, men risikoen for påvirkning av et friskt og fullbårent barn vurderes av flere kilder å være lav ved enkeltdoser. Man bør likevel følge med på barnet for å oppdage eventuelle bivirkninger, slik som unormal trøtthet/slapphet, redusert sugevillighet og lav vektøkning og blødning. Nyfødte, premature og syke barn er de som er mest sårbare for legemiddelpåvirkning via morsmelken.

Svar: All bruk av legemidler mens mor ammer skal være avtalt med lege. Lavest effektive dose i kortest mulig tid er alltid anbefalt. Ammende kan bruke sovemedisiner dersom behandlende lege har vurdert at det er klar indikasjon, men dette krever en forsiktig tilnærming (1). Selv om ikke-farmakologisk behandling er førstevalg, er det tilfeller hvor det vil være riktig å bruke sovemedisiner i ammeperioden. Det er likevel ikke noe direkte førstevalg blant sovemedisiner til ammende. Kortvarig bruk av både antihistaminer, z-hypnotika, benzodiazepiner og melatonin kan brukes, og i de fleste tilfeller kan kvinner amme som vanlig ved anbefalt bruk av disse legemidlene. Valg av sovemiddel må gjøres individuelt, og en rekke faktorer spiller inn når legen skal vurdere hva som er det beste alternativet i hvert enkelt tilfelle (1). Nytten og behovet for behandling i det aktuelle tilfellet må vurderes opp mot risikoen for barnet ved mors bruk av sovemedisin.

Melatonin og amming
Melatonin er et kroppseget hormon som også finnes naturlig i morsmelken. Hormonet har en viktig rolle i regulering av søvn og søvnrytme (1, 2). Ulike kilder gir ulike råd om bruk av melatonin hos ammende, der enkelte er mer tilbakeholdne, mens andre åpner for bruk (3-7). Flere av kildene angir at kortvarig bruk av vanlige doser melatonin om kvelden av en ammende mor, sannsynligvis ikke vil ha negativ innvirkning på spedbarnet som ammes (3, 4). Vi har ikke funnet omtale av langvarig bruk av melatonin hos kvinner som ammer.

Bakgrunnen for de ulike rådene skyldes at det finnes svært lite dokumentasjon på bruk av melatonin hos ammende, og at det ikke er undersøkt hvor mye av inntatt melatonin som gjenfinnes i morsmelken. Det er grunn til å anta at melatonin som sovemedisin vil gi et høyere nivå enn det som normalt er i morsmelken (2, 3). Høyere doser enn det som antas å gjenfinnes i morsmelk etter at mor har brukt melatonin brukes hos spedbarn ved søvnforstyrrelser hos barnet (3, 8).

Vi har ikke funnet informasjon om at melatonin sikkert har gitt bivirkninger hos barn som ammes, og risikoen anses generelt som lav. Det er publisert én kasuistikk vedrørende redusert trombocyttaggregering hos et 18 måneder gammelt barn eksponert for melatonin via brystmelk. Forfatterne spekulerer i om blødningsepisodene hos barnet kan skyldtes mors inntak av melatonin (9).

Nyfødte, premature og syke barn er generelt de som er mest sårbare for legemiddelpåvirkning via morsmelken (2). Melatonin har en relativt lang halveringstid hos premature nyfødte (3). Hvor mye melatonin barnet som ammes eksponeres for, avhenger blant annet av mors dose, om det fullammes eller delammes, og om det ammes på natten i tiden etter inntak av melatonin (2).

Ettersom effekten av mors inntak av melatonin på nyfødte ikke er kjent bør foreldrene til barnet oppfordres til å følge nøye med på barnet for å oppdage eventuelle bivirkninger, slik som unormal trøtthet/slapphet, redusert sugevillighet og lav vektøkning og blødning (1-3).

Zopiklon og amming
Bruk av zopiklon flere dager sammenhengende ved pågående fullamming øker sjansen for bivirkninger hos barnet. Når lege har vurdert at pasienten har behov for akutt behandling med zopiklon, kan det brukes av ammende over kortere tidsperioder. Kvinnen bør da informeres om å observere barnet for sedasjon og endret adferd (1). Bruk av zopiklon over tid øker risikoen for avhengighet og misbruk, og er ikke anbefalt (10).

Samsoving
Dersom mor bruker innsovningsmiddel bør samsoving ikke forekomme. Det bør sammen med kvinnen vurderes om det er best at noen andre tar ansvar for å passe barnet de nettene kvinnen bruker sovemedisiner, i og med at hun da trenger å sove og at hun kan være mindre oppmerksom for barnets signaler (1).

Behandlende lege bør vurdere pasienten og hennes behov for utredning av bakenforliggende årsaker til søvnproblemene og behandling av disse. Dersom legemiddelbehandling skal videreføres, er det opp til behandlende lege å vurdere hvilket legemiddel som er riktig for den aktuelle pasienten, og i hvilken dose denne skal gis.

Melatonin som kosttilskudd
Det er nå mulig å få kjøpt kosttilskudd med melatonin, uten resept, også i Norge. Det er ingen krav til dokumentasjon av effekt, sikkerhet eller kvalitet for kosttilskudd. Det er derfor ikke mulig å overføre sikkerhetsdokumentasjonen fra et legemiddel som inneholder melatonin til et kosttilskudd med melatonin. Innholdsdeklarasjonen på kosttilskudd har i flere tilfeller vist seg å være feilaktig eller mangelfull, og det finnes flere eksempler på at kosttilskudd ulovlig har vært tilsatt legemidler for å øke effekten og dermed salget av produktet. Det finnes seriøse aktører på markedet som kan ha god kontroll på sine produkter, men det finnes også et stort antall useriøse aktører, spesielt blant de som selger kosttilskudd på nett (11). Pasienten bør gjøres oppmerksom på dette.

Pasientens fastlege kan ta kontakt med RELIS ved spørsmål knyttet til legemiddelbehandlingen.

1. Havnen GC, Lindland HT, Heitmann K. Valg av sovemedisiner til ammende. Utposten 2021; 50(3): 46-8.
2. RELIS database 2020; spm.nr. 8285, RELIS Midt-Norge. www.relis.no
3. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Melatonin. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501922/ (Sist oppdatert: 15. november 2021).
4. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Melatonin. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Søk: 7. april 2022).
5. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation (online). Melatonin. In: Medicines Complete. https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 7. april 2022).
6. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk 2019; 18th ed.: 471-2.
7. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Amming og legemidler. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 15. mai 2019).
8. Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler (KOBLE). Melatonin. https://www.koble.info/ (Søk: 7. april 2022).
9. Luciani M, Massoud M, Foligno S, et al. Melatonin antiplatelets effect through breastfeeding: A sobering case . Haemophilia . 2019;(SI; Suppl 1)(25):138-9.
10. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Benzodiazepinlignende hypnotika. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 22. desember 2015).
11. Fleiner HF. Roland PDH. Plantebaserte produkter - hva vet vi? Utposten 2017; 46(2): 52-4.