Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Tyfoidvaksine, adrenalin og steroider



Fråga: En pasient ble vaksinert med levende peroral tyfoidvaksine (Vivotif). Dagen etter siste kapsel ble pasienten behandlet med adrenalin- og kortisoninjeksjon mot angioødem. Det ble ikke konkludert med noen sammenheng mellom vaksinen og utvikling av angioødem. Pasienten ble videre behandlet med en tre dagers kur med cetirizin (Zyrtec, 10 mg x 2) og prednisolon (20 mg x 1). Har kortison, og eventuelt adrenalin, innvirkning på levende vaksiner? Pasienten skal på tre ukers lang reise til Vietnam om tre måneder. Vil kuren måtte gjentas for å oppnå sikker effekt?

Sammanfattning: Steroider kan ha betydning for alle levende vaksiner, fordi risikoen for generalisert vaksine(virus)infeksjon øker når immunsystemet svekkes. Steroider kan også påvirke immunresponsen. Adrenalin vil ikke ha innvirkning på levende vaksiner. Det vurderes i aktuelle tilfelle ikke som nødvendig å gi ekstra tyfoidvaksine.

Svar: Legemidler som påvirker immunsystemet (kortikosteroider, cytostatika og andre immunmodulerende legemidler) kan ha betydning for alle levende vaksiner, fordi risikoen for generalisert vaksine(virus)infeksjon øker når immunsystemet svekkes. Det anbefales at vaksinasjon med levende vaksiner i størst mulig utstrekning fullføres i god tid før immunsupprimerende behandling påbegynnes. Immunforsvaret påvirkes ikke av lokale steroider, inhalasjonssteroider i moderat dose, systemiske steroider i fysiologisk dose (substitusjonsbehandling) eller systemisk behandling i mindre enn to uker. Immunforsvaret påvirkes av systemiske doser på 2 mg/kg eller 20 mg/dag gitt over to uker eller mer, og av inhalasjonssteroider tilsvarende 800 mikrogram kortison/dag. Hver pasient må vurderes individuelt (1).

Immunmodulerende legemidler kan også påvirke immunresponsen. Pasienter som bruker moderate steroiddoser responderer tilfredsstillende på de fleste vaksiner. Det er holdepunkter for at høyere doser kortikosteroider, cytostatika og biologiske legemidler kan føre til dårlig respons på vaksiner, men kunnskapen om dette er begrenset. Mistanke om risiko nedsatt vaksinerespons utgjør ikke kontraindikasjon mot en vaksine som er indisert (1).

Adrenalin stimulerer de adrenerge reseptortypene alfa-1-, alfa-2- og betareseptorene. Adrenalin har en kraftig stimulerende effekt på hjertet (kontraksjon, frekvens, ledningshastighet, metabolisme). Effekten på blodårer, og dermed den totale perifere motstand, varierer både kvantitativt og kvalitativt med dosen (2). Adrenalin vil ikke ha innvirkning på levende vaksiner.

Folkehelseinstituttet (FHI) oppgir at den kortvarige steroidbehandlingen som beskrives ikke vil forventes å gi noen systemisk effekt som påvirker vaksineresponsen nevneverdig. Dessuten gjelder det siste dose i vaksinasjonsserien, og vi forventer effekt av de første. I tillegg kan behovet for tyfoidvaksine diskuteres ved tre ukers tur til Vietnam. FHI angir at det ikke er nødvendig å gi en ekstra vaksinedose (3).

Referenser:
  1. Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell. https://www.fhi.no/ (Søk: 3. mai 2022).
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Adrenalin. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 22. mars 2022).
  3. Overlege. Avdeling for smittevern og vaksine, Folkehelseinstituttet, pers.medd. 29. mars 2022.