Flytende parafin ved kronisk obstipasjon
Fråga: Spørsmålet gjelder langtidsbruk av flytende parafin eller parafinemulsjon ved kronisk obstipasjon. En pasient i 20-årene har blitt anbefalt å bruke flytende parafin fremfor laktulose (Duphalac). Pasienten bruker 50 ml hver kveld. RELIS har tidligere skrevet at dokumentasjonen for malabsorpsjon av fettløselige vitaminer er svak. Stemmer dette fremdeles? I Norsk legemiddelhåndbok står det at "Malabsorpsjon av fettløselige vitaminer med hypokalsemi og koagulasjonsforstyrrelser kan forekomme ved regelmessig bruk". Bør da elektrolytter sjekkes jevnlig hos denne pasienten, eller hos andre pasienter med langvarig bruk opptil anbefalt maksimumsdose? Eller er ikke dette aktuelt grunnet svak dokumentasjon på malabsorpsjon? Hvorfor er ikke bruk av flytende parafin mer utbredt som obstipasjonsforebyggende, siden man ikke trenger å tenke på hydreringsgrad og at det gir færre bivirkninger som luft i magen/flatulens sammenlignet med laktulose?
Sammanfattning: Mulig redusert opptak av fettløselige vitaminer ved bruk av parafin er neppe klinisk relevant ved korttidsbruk, men konsekvenser ved langtidsbruk er ikke kjent. Langtidsbruk av parafin mot kronisk obstipasjon anbefales i utgangspunktet ikke, på grunn av lite tilgjengelig dokumentasjon. Det må gjøres en individuell vurdering av hvorvidt den aktuelle pasientens elektrolytter (og eventuelt vitaminer) bør monitoreres.
Svar: Ifølge Apotekforeningens monografi for parafinemulsjon kan miksturen brukes ved akutt forstoppelse (midlertidig), og bør ikke anses som et førstevalgspreparat. Dosering angis som 15-45 ml daglig, og produktet bør ikke brukes fast i lengre tid. Effekten av parafin er trolig uavhengig av pasientens hydreringsgrad, og angitte bivirkninger er anal irritasjon ved lekkasje av parafin, og lipoid pneumoni (1).
Ved oppdaterte litteratursøk finner vi fremdeles lite data på bruk av parafin ved obstipasjon, og enda mindre informasjon er tilgjengelig ved langtidsbehandling av kronisk obstipasjon. Vi har heller ikke funnet studier som sammenligner bivirkningsprofilene til parafin og laktulose ved lengre tids bruk. Svak dokumentasjon for malabsorpsjon av vitaminer vil si at det foreligger få studier, eller fordi disse er av lav kvalitet, slik at det ikke kan konkluderes med stor sikkerhet.
Mulig redusert opptak av fettløselige vitaminer ved bruk av parafin er neppe klinisk relevant ved korttidsbruk, men konsekvenser ved langtidsbruk er ikke kjent (2-4). Det må gjøres en individuell vurdering av hvorvidt den aktuelle pasientens elektrolytter (og eventuelt vitaminer) bør monitoreres.
I en Cochrane oversiktsartikkel ettergås dokumentasjon av osmotisk og stimulerende virkende lakserende legemidler hos barn. Der beskrives en metaanalyse av to studier med totalt 287 pasienter hvor effekt på forstoppelse ble undersøkt i åtte uker. Parafin viste signifikant flere tømninger sammenlignet med laktulose (gjennomsnittsavvik 4,94, 95% KI 4,28-5,61). Bivirkninger som abdominale smerter, distensjon og vandig avføring ble rapportert, men ingen av bivirkningene ble kategorisert som alvorlige. Evidensen ble angitt til å være av lav kvalitet på grunn av begrenset mengde data og høy risiko for skjevheter i studiene, som manglende blinding. Det nevnes at flere enkeltrapporter har vakt bekymring vedrørende risiko for aspirasjonspneumoni, uten at dette ble rapportert i de omtalte studiene (5).
Referenser:- Norges Apotekerforening. Monografier Parafinemulsjon NAF. 4. utgave. (Sist oppdatert: Mars 2022).
- RELIS database 2019; spm.nr. 5686, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
- RELIS database 2013; spm.nr. 3210, RELIS Nord-Norge (www.relis.no)
- Aa E, Myhr R. Riktig bruk av avføringsmidler. Nor Farmaceut Tidsskr 2015; 123(11): 24–27.
- Gordon M, MacDonald JK et al. Osmotic and stimulant laxatives for the management of childhood constipation. Cochrane Database Syst Rev. 2016; 2016(8): CD009118.