Paracetamol og hypertensjon
Fråga: En kvinne tidlig i 60-årene med hypertensjon, migrene og ryggproblemer har nylig seponert paracetamol (Paracet) etter at hun leste i avisen at inntak av paracetamol ved samtidig hypertensjon kunne øke sjansen for blodpropp. Dette var ifølge pasienten en studie som nylig var publisert. Jeg har klart å finne en studie med dette resultatet, men ingen metastudier eller retningslinjer som fraråder paracetamol ved samtidig hypertensjon. Pasienten bruker amlodipin (Norvasc) 5 mg. Hva sier den etablerte vitenskapen om dette?
Sammanfattning: Observasjons - og intervensjonsstudier viser til både hypo- og hypertensjon ved bruk av paracetamol i litteraturen. Det er følgelig uklart om paracetamol påvirker blodtrykket og eventuelt i hvilken dosering dette blir klinisk relevant. Vi finner ikke grunnlag i litteraturen for å anbefale seponering av paracetamol på bakgrunn av mulig blodtrykkspåvirkning, hos pasienter hvor behandlingen er indisert. Som ved all behandling av legemidler, må nytte-/risikoforholdet vurderes for hver enkelt pasient. Ekstra blodtrykkskontroller ved vedvarende paracetamolbruk kan vurderes hos pasienten.
Svar: I den norske godkjente preparatomtalen (SPC) til paracetamol er hypertensjon ikke beskrevet som en kontraindikasjon for bruk eller en forsiktighetsregel. Påvirkning på blodtrykk er heller ikke omtalt som en kjent bivirkning (1).
Hypertensjon er hovedårsak til hjertesykdom som venstre ventrikkelhypertrofi, hjertesvikt og koronarsykdom, og kan medføre endoteldysfunksjon som igjen kan føre til akutt trombose. Endoteldysfunksjon er identifisert som en selvstendig risikofaktor for hjerteinfarkt og død (2).
Vi har tatt utgangspunkt i studier vedrørende paracetamol og påvirkning på blodtrykket. Forskning.no publiserte nylig en nettartikkel om paracetamol og blodtrykk som viser til resultater fra en skotsk studie fra februar 2022 (3). Denne randomisert, dobbelblindet, placebokontrollert overkrysningsstudien, publisert i tidsskriftet «Circulation», omhandlet 110 pasienter med kjent hypertensjon og uten smerter. Pasientene ble inndelt i to grupper, hvor de enten fikk paracetamol 1 gram x4 eller placebo i to uker, etterfulgt av en to ukers utvaskingsperiode, og deretter to uker i motsatt studiearm. Studien viste at regelmessig inntak av 4 gram paracetamol daglig, hos pasienter med hypertensjon, førte til en signifikant økning i både systolisk og diastolisk blodtrykk på hhv 4,6 og 1,6 mm Hg. Disse effektene på blodtrykket ble observert både hos de ubehandlede hypertensive pasientene, samt hos pasientene behandlet med blodtrykksmedisiner (4).
Det er kjent at høyt blodtrykk kan øke risikoen for kardiovaskulær sykdom, og i en kommentar til denne studien, er det postulert at en vedvarende økning med 5 mm Hg på det systoliske blodtrykk forventes å kunne øke risiko for mortalitet ved slag med 15%, ved koronarsykdom med 9% og total mortalitet med 7% (5).
Det er viktig å understreke at den skotske studien inkluderte pasienter med kjent hypertensjon, over en relativt kort periode. Det er enda uklart om disse effektene på blodtrykket vedvarer ved kronisk bruk av paracetamol, og om de oppstår ved lavere doser. Det er også ukjent hvilke mekanismer som eventuelt kan ligge til grunn for paracetamol sin påvirkning på blodtrykket. En mulig mekanisme er at paracetmol har lignende effekt som NSAIDs, ved å hemme COX-2 isoenzymer, som resulterer i nedsatt prostaglandinsyntese og følgelig bortfall av prostaglandinindusert vasodilatasjon (5).
Forfatterne bak en oversiktsartikkel fra 2018 viser til at observasjons- og intervensjonsstudier om paracetamol og hypertensjon, har vist motstridende resultater (6). De angir at de fleste, men ikke alle, observasjonelle studier viser en assosiasjon mellom langvarig bruk av paracetamol og økt risiko for å utvikle hypertensjon. Det er noe evidens for et doseavhengig forhold mellom daglig bruk av paracetamol og risiko for hypertensjon, men det er flere konfunderende faktorer i observasjonsstudiene, og intervensjonsstudiene er preget av begrensninger i både studiedesign og størrelse.
En oversiktsartikkel fra 2022, som så på bruk av paracetamol og hypotensjon, inkluderte 27 studier som viste et mønster av en blodtrykksreduserende effekt av paracetamolbruk. Flere av disse studiene handler dog om febrile, kritisk syke pasienter som fikk intravenøs behandling med paracetamol (7).
Epidemiologiske data har vist en assosiasjon mellom bruk av NSAIDs og hypertensjon, og metaanalyser av kliniske data har vist at NSAIDs kan øke blodtrykket i både normotensive og hypertensive personer, og hemme effekten av antihypertensiv medikamentell behandling (8). UpToDate angir at effektene av paracetamol på blodtrykket kan være mindre enn ved bruk av NSAIDs, men at det også her er motstridende resultater (9). Vi anbefaler derfor ikke NSAIDs som et egnet alternativ i dette tilfellet.
Referenser:- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Paracet. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 11. februar 2022).
- Gertdts E, Omvik P et al. Hypertensjon og hjertesykdom. Tidsskr Nor Legeforening. 2004; 124(6): 802-5.
- https://forskning.no
- MacIntyre IM, Turtle EJ et al. Regular acetaminophen use and blood pressure in people with hypertension: the PATH-BP trial. Circulation 2022; 145(6): 416-23.
- Smith SM, Cooper-DeHoff RM. Acetaminophen-induced hypertension: where have all the "safe" analgesics gone? Circulation 2022; 145(6): 424-6.
- McCrae JC, Morrison EE et al. Long-term adverse effects of paracetamol - a review. Br J Clin Pharmacol. 2018; 84(10): 2218-30.
- Young TL. A narrative review of paracetamol-induced hypotension: Keeping the patient safe. Nurs Open 2022; 9(3): 1589-1601.
- Vandraas KF, Spigset O et al. Non-steroidal anti-inflammatory drugs: use and co-treatment with potentially interacting medications in the elderly. Eur J Clin Pharmacol 2010; 66(8): 823-9.
- Townsend RR. NSAIDs and acetaminophen: effects on blood pressure and hypertension. Version 20.0. In:UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 14.mars 2022).