Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kortikosteroid krem eller liniment til lite barn



Fråga: Et barn/baby har fått resept på desonid (Apolar) krem 0,1% til hodebunn 1-2 ganger daglig. Begrunnelse for bruk av krem i stedet for liniment er at barnet har lite hår. Hvor sikkert og hensiktsmessig er dette for et så lite barn?

Sammanfattning: Det bør brukes så liten mengde topikale kortikosteroider som mulig i kortest mulig tidsrom for ønsket terapeutisk effekt. Ved riktig dosering vil bivirkningsrisiko være lav og forskjellen mellom krem og liniment for tilsvarende sterke kortikosteroider være ubetydelig. Det forutsettes at barnet følges opp med tanke på bivirkninger og at doseringen reduseres ved bedring.

Svar: For desonid krem vil tilsvarende liniment være hydrokortisonbutyrat. Det norske kunnskapsbaserte oppslagsverket om barns legemidler (KOBLE) omtaler ikke desonid spesifikt, men angir følgende om dosering av topikale middels sterke kortikosteroider (gruppe II) til barn fra én måneds alder: Et tynt lag påsmøres affisert hud én gang daglig. Bruk metoden for fingertuppenheter for å måle opp tilstrekkelig mengde. Ved bedring: Reduser til én gang daglig, 2-4 dager i uken (1).

Sammenlignet med voksne kan barn absorbere forholdsmessig større mengder av topikale kortikosteroider og dermed være mer utsatt for systemiske bivirkninger. Dette er fordi barn (spesielt spedbarn og små barn) har en umoden hudbarriere og har et større kroppsareal i forhold til kroppsvekt sammenlignet med voksne. Det bør brukes så liten mengde som mulig i kortest mulig tidsrom for ønsket terapeutisk effekt (1, 2).

Bivirkninger av topikale middels sterke kortikosteroider er først og fremst lokal atrofi, striae, nekroser og forsinket sårtilheling. Huden i ansiktet, på og omkring genitalia og i aksillene er mest utsatt for atrofiske forandringer. Systemisk effekt kan forekomme ved langvarig bruk, bruk av høye doser og samtidig okklusjonsbehandling av store hudområder, særlig hos barn. Systemiske bivirkninger vil eventuelt være suppresjon av binyrebarkfunksjonen, forsinket vektøkning og veksthemming hos barn (1, 3). På grunn av dette er sterkere kortikosteroider (gruppe III og IV) kontraindisert hos små barn (2, 3).

De fleste bivirkningene av kortikosteroider er doseavhengige og risikoen øker med behandlingstiden. Ved riktig dosering vil risiko være lav og forskjellen mellom krem og liniment ubetydelig. Liniment er spesielt egnet til tett hårbevokste områder fordi det er lettere å administrere på huden som skal behandles uten at virkestoffet avsettes i håret.

Referenser:
  1. Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler (KOBLE). Hydrokortisonbutyrat dermal (Gr II steroid). https://www.koble.info/ (Søk: 29. august 2022).
  2. RELIS database 2016; spm.nr. 10687, RELIS Vest. (www.relis.no)
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Glukokortikoider til bruk på hud og munnslimhinne. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: oktober 2021).