Klometiazol (Heminevrin(R)) til behandling av uro hos eldre.
Fråga: Mannlig pasient 72 år med hjerteinfarkt og hjerneskade etter hjertestans. Behandles med store doser Heminevrin(R), [klometiazol] Selo-Zok(R) [metoprolol], Imovane(R) [zopiklon], Ismo(R) [isosorbidmononitrat], Cipramil(R) [citalopram]. Han er blitt mer og mer urolig, og fungerer ikke - er forvirret og aggressiv. Våkner ofte opp om natten og får da Heminevrin(R) og Imovane(R). Pasienten har brukt Heminevrin(R) i en og en halv måned. Det er vanskelig å få tatt blodprøve av denne pasienten, men kan Heminevrin git en toleranseeffekt? Er det vanlig med Heminevrin(R) i så høye doser?
Svar: Klometiazol er et kortvirkende sederende medikament som i dag hovedsakelig brukes til sedasjon og som sovemiddel hos eldre og til behandling av alkoholabstinens. Hos eldre brukes medikamentet som regel i behandlingen av akutt uro og forvirring og brukes sjelden om noensinne som langtidsbehandling. Medikamentet er sannsynligvis sterkt vanedannende. Det er imidlertid lite publisert om dette medikamentet i internasjonal medisinsk litteratur. Ved geriatrisk avdeling ved St. Olavs Hospital brukes medikamentet kun som korttidsbehandling og pasientene skrives som en hovedregel ikke ut med dette medikamentet.
Hvis man trenger å sedere en eldre pasient med hjerneskade er ikke alltid farmakologisk behandling tilstrekkelig. Ofte må miljøtiltak til. Hvis pasientens uro har kommet etter en akutt episode kan det også hende at uroen avtar med tiden. Man kan komme inn i en vond sirkel når pasienter med hjerneskade sederes med sterkt vanedannende medikamenter. Dette er blant annet omtalt i Tidsskrift for Den norske lægeforening spalte Legemidler i praksis (nr. 7, 2001, side 834-5): Behandling med antiepileptika hos psykisk utviklingshemmede og multi- handikappede pasienter av Eylert Brodtkorb. Man kan komme inn i en vond sirkel med uro->medikasjon->abstinens->uro->økende dosering. Det skal også i denne sammenhengen nevnes at enkelte eldre viser en paradoks reaksjon på beroligende medikamenter, noe som i dette tilfellet framfor alt kan gjelde zopiklon (Imovane), men også klometiazol. Ved geriatrisk avdeling ved St Olavs hospital brukes ofte diazepam hvis det er nødvendig med lengre tids sedasjon. Man tyr også ofte til antipsykotiske medikamenter, fremfor alt risperidon (Risperdal) og olanzapin (Zyprexa). I akutte tilfeller gir man også haloperidol, men unngår dette som langtidsbehandling.
Man skal heller ikke glemme at andre medikamenter kan gi bivirkninger som uro og agitasjon, både metoprolol (Selo-Zok) og citalopram (Cipramil). Dosejustering kan bedre situasjonen. Seumkonsentrasjonen av zoipklon og citalopram måles rutinemessig ved Avdeling for legemidler ved St Olavs Hospital, metoprolol og evt klometiazol ved nærmere avtale.
Konklusjon
Denne pasienten får en uvanlig høy dose klometiazol, og dosen bør reduseres og kanskje helst seponeres. Det er også usikkert om zopiklon er et velvalgt sovemiddel til denne pasienten. Ved sterk og behandlingstrengende uro hos denne pasienten bør man vurdere: 1. om medikamentell behandling av uroen i det hele tatt er nødvendig, eller om andre tiltak (miljøtiltak) er det som trengs.
2. å seponere klometiazol og zopiklon ved langsom nedtrapping over 1-2 uker
3. å starte behandling med et antipsykotisk medikament, evt diazepam
4. å justere behandlingen med metoprolol og citalopram.
5. Er det indikasjon for behandling med en kolinesterasehemmer? I så fall må man ta kontakt med geriatrisk avdeling ved nærmeste sykehus.
Referenser: