Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Metoklopramid og bivirkninger hos brystbarnet



Fråga: Mor som har brukt metoklopramid (Afipran) for å øke melkeproduksjonen med god effekt til barn på 7 uker. Fullammet i 3 uker ved å ta 10 mg x 3 i 7 dager, deretter to uker med nedtrapping. Lavere melkeproduksjon etter avsluttet behandling førte til at barnet får ekstra tillegg med morsmelkerstatning. Mor er på melkefri diett grunnet refluks hos barnet. Morsmelkerstatning er svært utfordrende å gi barnet, da barnet ikke liker det. Vil det være risikabelt for barnet om mor bruker metoklopramid i en ny periode på 3-4 uker for å forlenge dieperioden?

Sammanfattning: Vi finner ikke rapporterte alvorlige bivirkninger hos barn ved eksponering for metoklopramid gjennom morsmelk. Evidensgrunnlaget for effekt av metoklopramid på melkeproduksjon, samt informasjon om sikkerhet ved langtidsbruk for både mor og barn, er begrenset. Det er derfor vanskelig å si noe sikkert om risikoen for brystbarnet ved eksponering for metoklopramid gjennom morsmelk.

Legemidler må aldri bli en erstatning for god ammehjelp, og vi anbefaler kontakt med ammekyndig helsesykepleier før farmakologiske tiltak vurderes på nytt av behandlende lege.

Svar: Metoklopramid (Afipran) har i mange år vært brukt for å øke melkeproduksjonen hos kvinner der andre gode ammeråd og tiltak for å øke melkeproduksjonen ikke har hatt god nok effekt (1). Evidensgrunnlaget for at metoklopramid kan øke melkevolumet ser imidlertid ut til å være sparsomt (2,3). Man utnytter en bivirkning av medikamentet som terapi, og denne bruken er utenfor legemiddelets godkjente indikasjon (4).

Rapporterte bivirkninger hos mor
I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) til metoklopramid er blant annet somnolens angitt som en svært vanlig bivirkning (>10%) og ekstrapyramidale lidelser og depresjon er angitt som vanlige (<10%) bivirkninger (4).

Det er rapportert om nevrologiske bivirkninger i form av kortvarige, men forbigående, ekstrapyramidale symptomer etter kun en dose eller få dagers bruk (1-2 dager). Disse bivirkningene er doseavhengige og skjer hyppigst etter intravenøs administrasjon hos barn og unge. På grunn av risiko for nevrologiske bivirkninger av metoklopramid advarer den europeiske legemiddelmyndigheten (EMA) og Statens legemiddelverk (SLV) om bruk av metoklopramid i mer enn 5 dager. Advarselen baserer seg på gjennomgang av litteratur og av databaser over spontanrapporterte bivirkninger (5).

Rapporterte bivirkninger hos brystbarnet
Metoklopramid går over i morsmelk (4,6). Relativ barnedose, det vil si den dosen barnet får i seg per kilo kroppsvekt i forhold til mors dose per kilo kroppsvekt, er angitt som 19% i ett oppslagsverk (6), og mellom 4,7 -14,3% i et annet (7). Overgangen av legemiddel til morsmelk anses som minimal ved en relativ dose på under 2%, liten ved en relativ dose på 2–5%, moderat ved en relativ dose på 5–10% og høy ved en relativ dose på over 10% (8).

Vi har ikke funnet rapporterte alvorlige bivirkninger hos barn eksponert for metoklopramid gjennom morsmelk (2-3,6-7,9-11). Ubehag fra magen er rapportert hos ett brystbarn etter mors inntak av metoklopramid (6).

Vær oppmerksom på at selv om vi ikke finner rapporterte bivirkninger i litteraturen, betyr ikke det at bivirkninger ikke forekommer. En systemisk oversiktsartikkel fra Cochrane i 2020 viser til ni studier som sammenligner effekt av legemidler for å øke melkeproduksjonen med placebo eller ingen intervensjon, hvor kun tre av dem omhandler bruk av metoklopramid i opptil 15 dager. Av bivirkninger var det kun lettere plager som var rapportert, som slapphet, svimmelhet, hodepine og tørrhet i munn hos mor. Ingen bivirkninger var rapportert for brystbarnet (2), men det er en teoretisk mulighet for sentralnervøse effekter (11).

Langtidsbruk av metoklopramid ved amming
Ved langtidsbruk (>4 uker) av metoklopramid er det rapportert økt risiko for depresjon hos mødre, men mange har brukt metoklopramid i flere måneder uten rapporterte bivirkninger (7). Ved bruk over tre måneder er det funnet økt risiko for tardive dyskinesier men dette er hovedsakelig observert hos eldre, multimorbide pasienter. Det amerikanske legemiddelverket (FDA) advarer av den grunn mot bruk av metoklopramid utover tre måneder (1,7).

Når det gjelder langtidsbruk må nytten og effekten av behandlingen veies opp mot risiko for bivirkninger hos mor og barn. Vi er ikke kjent med at det finnes studier som har sett på effekt og sikkerhet av metoklopramid ved langtidsbruk i den hensikt å øke melkeproduksjonen.

Ikke-farmakologiske tiltak
Før medikamentell behandling for økt melkeproduksjon vurderes bør ikke-farmakologiske tiltak som hyppig amming, lang nok ammetid, godt sugetak, stimulering av søvnig eller sugesvakt barn, og eventuelt forbigående pumping og/eller ekstra bryststimulering forsøkes (1).

Referenser:
  1. Oslo universitetssykehus. Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA). Metoklopramid (Afipran) for å øke melkeproduksjonen. https://www.fhi.no/ (Publisert: august 2014).
  2. Foong SC, Tan ML et al. Oral galactagogues (natural therapies or drugs) for increasing breast milk production in mothers of non-hospitalised term infants. Cochrane Database Syst Rev 2020; 18; 5(5).
  3. Hussain NHN, Noor NM et al. Metoclopramide for milk production in lactating women: a systematic review and meta-analysis. Korean J Fam Med 2021; 42(6): 453-63.
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Afipran. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 31. august 2021).
  5. RELIS database 2022; spm.nr. 9094, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  6. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Metoklopramid. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Søk: 21. september 2022).
  7. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk: A manual of lactational pharmacology 2023; 20th ed.: 438-40.
  8. Nordeng H, Spigset O et al. Legemiddelbruk ved amming. Tidsskr Nor Legeforening 2012; 132: 1089-93.
  9. Schaefer C, Peters P et al, editors. Drugs during pregnancy and lactation 2015; 3rd ed.: 679-80.
  10. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Metoclopramide. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501922/ (Sist oppdatert: 20. desember 2021).
  11. Spencer J. Common problems of breastfeeding and weaning. Version 79.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 18. oktober 2021).