Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Valg av legemiddel mot overvekt



Fråga: Kvinne i 40-årene med alvorlig fedme (BMI 38,1), kjent polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og antifosfolipidsyndrom har tidligere gjennomgått blant annet lungeemboli. Pasienten behandles fast med paracetamol (Paracet) 1 g x 3, gabapentin (Neurontin) 600 mg x3, esomeprazol (Nexium) 40 mg 1x1 og warfarin (Marevan) etter plan. Pasienten har prøvd diverse dietetiske tiltak over lang tid uten at hun har oppnådd vektreduksjon. Pasienten ønsker legemiddelbehandling mot sykelig overvekt. Hvilken behandling kan pasienten forsøke med tanke på anamnese? Hva med metformin, bupropion+naltrekson (Mysimba), liraglutid (Saxenda), semaglutid (Ozempic)?

Sammanfattning: Vektreduksjon anbefales ved overvekt hos pasienter med antifosfolipidsyndrom for å redusere risiko for trombotisk sykdom. Vi har ikke funnet dokumentasjon for å anbefale enkelte legemidler mot overvekt foran andre for disse pasientene. Forhold som bør tas med i vurderingen av behandlingsvalg inkluderer komorbiditet, interaksjoner og pasientens ønsker.

Svar: Antifosfolipidsyndrom
Antifosfolipidsyndrom er en autoimmun sykdom der det dannes auto-antistoffer mot plasmaproteiner, som binder seg til fosfolipider. Disse antistoffene påvirker koagulasjonssystemet og inflammasjonsprosesser, og tilstanden er assosiert med både arterielle og venøse tromber, i tillegg til svangerskapskomplikasjoner. Antitrombotiske legemidler som warfarin er aktuell behandling (1).

Ved bruk av pasientnære metoder for PT-INR måling kan tilstedeværelse av antifosfolipidantistoffer, som sett ved antifosfolipidsyndrom, interferere i målemetoden og gi falsk høye PT-INR verdier. Sykehusmetode bør benyttes (2).

Overvekt alene gir økt risiko for trombotisk sykdom og bør forebygges eller behandles ved antifosfolipidsyndrom (1). Flere kilder anbefaler vektreduksjon ved overvekt hos pasienter med antifosfolipidsyndrom, men uten å følge opp med konkrete terapianbefalinger (1, 3). Vi har ved litteratursøk ikke funnet evidens for å anbefale enkelte legemidler mot overvekt ved antifosfolipidsyndrom foran andre.

PCOS
Det foreligger mer dokumentasjon på behandling av fedme ved PCOS, og RELIS har tidligere omtalt bruk av glukagonlignende peptid 1 (GLP-1)-analog ved PCOS (4). Vi gjør oppmerksom på at behandling med semaglutid mot fedme fremdeles er utenfor godkjent indikasjon i Norge (5).

Generelle anbefalinger
Generelt har legemidler mot overvekt vist beskjeden effekt på vektreduksjon, og behandlingen er særlig forbundet med gastrointestinale symptomer som kvalme, oppkast, diaré og forstoppelse, som i seg selv kan føre til vekttap. Effekten på vektreduksjon har vist seg å være forbigående etter seponering, og hovedfokus bør være på livsstilsendringer (6).

Oppslagsverket UpToDate foreslår GLP-1 analoger som førstevalg ved legemiddelbehandling av overvekt. Av disse anbefales semaglutid foran liraglutid grunnet bedre effekt og ukentlige injeksjoner istedenfor daglige. Som alternativ til GLP-1 analogene foreslås orlistat (7).

Forhold som bør tas med i vurderingen av behandlingsvalg inkluderer komorbiditet, interaksjoner og pasientens ønsker. Ved valg av legemiddel mot overvekt foretrekkes monoterapi, samtidig bør legemidler som gir vektøkning unngås (7). Vektøkning er en vanlig bivirkning (<10%) ved bruk av gabapentin, ifølge den godkjente norske preparatomtalen (SPC) (8).

Ved interaksjonssøk foreligger det enkeltrapporter som har antydet mulig økt blødningsfare ved samtidig bruk av warfarin og metformin, men det er ikke entydig konkludert (9). Vi har ikke funnet øvrige advarsler mot bruk av pasientens pågående legemiddelbehandling sammen med metformin, bupropion+naltrekson, liraglutid eller semaglutid (10). Fravær av informasjon i disse databasene betyr ikke nødvendigvis at interaksjoner ikke forekommer, men kan skyldes at det ikke er undersøkt.

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. Antifosfolipidsyndrom. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 8. september 2022).
  2. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi. PT-INR, B/P. http://brukerhandboken.no/. (Publisert: 14. desember 2021).
  3. Antiphospholipid syndrome. In: BMJ Best practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 7. mai 2021).
  4. RELIS database 2021; spm.nr. 6730, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  5. RELIS database 2022; spm.nr. 15384, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  6. Norvik M, Fleiner HF. Legemidler mot overvekt – viktigere å fokusere på livsstilsendringer? Utposten 2019; 48(7): 62-3.
  7. Perreault L. Obesity in adults: Drug therapy. Version 76.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 5. juli 2022).
  8. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Neurontin. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 5. mai 2021).
  9. Baxter K, Preston CL, editors. Stockleys Drug Interactions (online). https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 23. september 2022).
  10. Statens legemiddelverk. Interaksjonssøk. https://www.legemiddelsok.no/sider/Interaksjoner.aspx (Søk: 23. september 2022).