NO
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Dokumentasjon på bruk av melatonin til voksne med psykisk utviklingshemming



Fråga: En pasient i 20-årene med moderat til alvorlig psykisk utviklingshemming og søvnvansker har brukt melatonin med god effekt over år, men får avslag ved søknad om å få dette på blå resept. Har dere kjennskap til dokumentasjon som sier noe om effekt av melatonin hos denne pasientgruppen? Erfaringsmessig er det god effekt hos denne pasientgruppen og vi får det refundert for barn.

Sammanfattning: Det foreligger svært begrenset dokumentasjon for bruk av melatonin hos voksne med psykisk utviklingshemming. Enkelte kilder åpner likevel for slik bruk.

Svar: Psykisk utviklingshemning (PUH) er definert som en tilstand med forhindret eller ufullstendig utviklet forstand, særlig karakterisert av nedsatt intelligens i en slik grad at det er behov for behandling, spesielle tjenester eller trening. Synonymer er utviklingshemning, mental retardasjon og oligofreni (1). <br> <br>I en systematisk kunnskapsoppsummering fra 2019 om tiltak ved søvnproblemer hos voksne med psykisk utviklingshemning (intellectual disabilities, ID) oppgis det at i Storbritannia anbefaler National Institute for Health and Care Excellence (NICE) bruk av funksjonsanalyse av problematisk søvnatferd og strukturerte leggetidsrutiner før oppstart med legemidler som melatonin hos barn, unge og voksne med lærings- og adferdsvansker. Evidensgrunnlaget for denne tilnærmingen er først og fremst basert på studier som involverer barn. I Storbritannia er bruk av melatonin for voksne med PUH for tiden godkjent for de som er 55 år eller eldre med behandlingslengde i maksimalt 13 uker; derfor er det en ofte brukt intervensjon for søvnløshet (2, 3). <br> <br>Forfatterne av kunnskapsoppsummeringen identifiserte fire studier hvor melatonin ble brukt, som totalt inkluderte 40 voksne deltakere som tok varierende doser melatonin (2,5–12 mg). I en av studiene, en randomisert placebokontrollert studie, med lav risiko for skjevhet/bias, ble det identifisert at hos elleve voksne deltakere var 5 mg melatonin signifikant (reduksjon på 29,48 minutter; p < 0,01) mer effektivt enn en placebo (n = 10) for å redusere tiden før man begynner å sove (sleep onset latency) (3, 4). <br> <br>I en annen studie, som hadde “alvorlig” risiko for skjevhet i det rapporterte resultatet, ble det identifisert "milde", "gode" og "utmerkede" forbedringer hos 15 av 23 voksne deltakerne som ble foreskrevet mellom 2,5 og 10 mg melatonin. I en kasusserie med "kritisk" risiko for skjevhet, sluttet alle tre deltakerne å ta melatonin på grunn av agitasjon (4). <br> <br>I den siste og fjerde studien som inkluderte tre deltakere, ble det ikke rapportert nok informasjon til å kunne avgjøre risiko for skjevhet eller total effekt. Det ble rapportert forbedringer i søvnvarighet hos to av de tre deltakerne. Forfatterne av kunnskapsoppsummeringen oppgir at selv om studien med høyest kvalitet indikerer fordeler for sleep onset latency ved bruk av melatonin hos pasientgruppen, ble agitasjon/aggresjon og rastløshet rapportert i noen få tilfeller. Ulike resultater kan tilskrives individuelle forskjeller i reseptorsensitivitet hos voksne med PUH (4). <br> <br>Autismespekterdiagnose er en egen tilstand, som ikke automatisk medfører at personen også er psykisk utviklingshemmet, men forekomsten av psykisk utviklingshemming blant mennesker med autismespekterforstyrrelser er høy. Vi har derfor inkludert anbefalinger på melatonin hos denne pasientgruppen. Forfatterne av en artikkel om autismespekterdiagnose hos barn og unge foreslår melatonin hos denne pasientgruppen hvis pasientene har problemer med å sovne og holde seg i søvn til tross for passende søvnhygiene og atferdsmessige eller miljømessige intervensjoner. Forfatterne starter vanligvis med 0,5 til 1 mg melatonin, avhengig av alder, og øker med 1 mg etter behov til maksimalt 10 mg (5). <br> <br>I BMJ Best practice oppgis det at det foreligger svært begrenset dokumentasjon for bruk av melatonin hos voksne med autismespekterdiagnose, men slik bruk kan vurderes. Langsom og forsiktig titrering av farmakoterapi er nødvendig på grunn av potensiell økt risiko for bivirkninger hos personer med autismespekterdiagnose. Som for alle voksne med søvnløshet anbefales ikke langvarig behandling med benzodiazepiner eller relaterte GABA-agonister på grunn av risikoen av toleranse og bivirkning (6).

Referenser:
  1. Norsk Helseinformatikk. Psykisk utviklingshemning - mental retardasjon. https://nhi.no/ (Sist oppdatert: 8. februar 2022).
  2. National Institute for Health and Care Excellence (NICE guideline). Challenging behaviour and learning disabilities: prevention and interventions for people with learning disabilities whose behaviour challenges. https://www.nice.org.uk/ (Publisert: 29. mai 2015).
  3. Braam W, Didden R et al. Melatonin treatment in individuals with intellectual disability and chronic insomnia: a randomized placebo-controlled study. J Intellect Disabil Res. 2008; 52 (Pt 3): 256-64.
  4. Shanahan PJ, Palod S, Smith KJ, Fife-Schaw C, Mirza N. Interventions for sleep difficulties in adults with an intellectual disability: a systematic review. J Intellect Disabil Res. 2019;63(5):372-85.
  5. Weissman L. Autism spectrum disorder in children and adolescents: Overview of management. Version 36.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 19. desember 2019).
  6. Autism spectrum disorder. In: BMJ Best practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 13. juli 2022).