

Doseringsintervall for zoledronsyre
Fråga: Ser at endokrinologer i større grad doserer zoledronsyre (Aclasta) med to års mellomrom. I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) er det angitt doseringsintervall ett år for zoledronsyre. Hva er rett doseringsintervall? Er det en tendens til at intervallet mellom dosene økes til to år? Kan de som har fått zoledronsyre med ett års mellomrom øke til to år, gitt ingen nye frakturer?
Sammanfattning: Doseringsintervall justeres etter alvorlighet av osteoporose (indikasjon) og måling av benomsetning (P1NP) og bentetthet (DXA). For pasienter som ikke har hatt brudd avhenger doseringsintervallet av benomsetning og alvorlighet av osteoporosen, og intervallet kan vurderes økt til 18-24 måneder.
Svar: En godkjent preparatomtale (SPC) er et juridisk dokument mellom legemiddelmyndigheter og legemiddelprodusent som inneholder faktaopplysninger om et legemiddel. Opplysningene er basert på data generert under utviklingen av legemidlet. SPC som kilde er i stor grad er et regulatorisk og juridisk dokument, og følgelig vil behandlingsveiledere og råd fra aktuelle fagmiljøer kunne avvike fra den informasjonen som angis i SPC.
Zoledronsyre
Zoledronsyre er indisert i behandling av osteoporose og av osteoporose relatert til langtids systemisk glukokortikoidbehandling hos postmenopausale kvinner og hos voksne menn med økt risiko for frakturer, inkludert de som nylig har hatt en lavtraume hoftefraktur. I SPC er doseringsanbefalingen for zoledronsyre én gang årlig, og det er angitt at optimal behandlingsvarigheten ikke er fastslått (1).
Nasjonal veileder i endokrinologi
Nasjonal veileder i endokrinologi er behandlingsveileder for pasienter som ikke har hatt brudd. Alendronat er førstevalg hos de fleste. Østrogenbehandling kan vurderes hos postmenopausale kvinner under 60 år. For postmenopausale kvinner fra 45 år og oppover med osteoporose, og menn, anbefales 5 mg zolendronsyre årlig eller sjeldnere avhengig av benomsetning. Om pasienten ikke har alvorlig osteoporose, kan man vurdere å øke intervallene til 18-24 måneder. Behandlingspause kan overveies etter tre år med zoledronsyre, dersom målinger av bentetthet (BMD) er tilfredsstillende, og det ikke er oppstått nye frakturer under behandlingen. Under behandlingspause evalueres frakturrisiko hvert andre til fjerde år, bentetthet kan måles ved Dual Energy X-ray Absorbtiometry (DXA) -undersøkelse hvert andre til tredje år og benmarkøren N-terminalt propeptid av prokollagen type 1 (P1NP) én gang årlig. Ved nytt lavenergibrudd eller signifikant fallende BMD er det aktuelt å starte med bisfosfonat igjen eller skifte til annen behandling (2).
Behandlingsveileder ved lavenergibrudd
I 2015 ble det laget en norsk veileder for behandling av osteoporose hos menn og kvinner over 50 år med lavenergibrudd, og denne er oppdatert i 2022. Veilederen tar utgangspunkt i oppdaterte europeiske og amerikanske retningslinjer samt råd fra norske eksperter. I følge veilederen skal pasienter med hoftebrudd, og som har tilfredsstillende nyrefunksjon, anbefales 5 mg zoledronsyre årlig som førstevalg for å sikre behandlingsetterlevelse (3, 4).
Behandlingsveilederen ved lavenergibrudd anbefaler generelt at behandlingen følges opp av fastlege med måling av benmarkøren P1NP årlig for monitorering av behandlingseffekt, da dette vil kunne redusere antall infusjoner med zoledronsyre (3, 5). Ved P1NP-verdier over 35 mikrogram/L gis en ny dose zoledronsyre eller man starter opp med alendronsyre igjen. Dersom P1NP er under 35 mikrogram/liter utsettes neste dose zoledronsyre og ny P1NP-blodprøve tas etter ett år (3, 4, 6).
Norske retningslinjer for tverrfaglig behandling av hoftebrudd
I norske retningslinjer for tverrfaglig behandling av hoftebrudd er det angitt at 5 mg zoledronsyre gis én gang årlig. For pasienter med forventet levetid på to-tre år er én dose nok, og ytterligere utredning ikke nødvendig. Én dose zoledronsyre har sannsynligvis bruddbeskyttende effekt i flere år. For relativt yngre og sprekere pasienter anbefales bentetthetsmåling og behandling i tre år. Det er ikke gitt noen øvrige anbefalinger med tanke på doseringsintervall i disse retningslinjene (7).
I følge Nordbø og medforfattere av en artikkel i Tidsskriftet vil man enkelt kunne plukke ut de som trenger ny infusjon med zoledronsyre, dersom fastleger måler P1NP årlig hos de aktuelle pasientene . Det er dokumentert at en dose zoledronsyre kan ha effekt i flere år. Dersom fastleger måler P1NP årlig hos de aktuelle pasientene, vil man enkelt kunne plukke ut de som trenger ny infusjon med zoledronsyre for å opprettholde effektiv behandling og de som kan vente (6).
I følge norsk ortopedisk forening er anbefalt behandlingsvarighet tre år for zoledronsyre, ved årlige infusjoner, og fem år for alendronat før man etter en ny DXA-undersøkelse vurderer medikamentpause ved lav risiko for nye brudd. P1NP kan brukes for å vurdere når man skal avslutte behandlingspausen fra bisfosfonater (2-4).
Dersom bruddrisiko fremdeles er høy, bør behandlingen kontinueres i inntil seks år for zoledronsyre og inntil ti år for alendronat med kontroller hvert andre til femte år. For de aller eldste pasientene kan det være nok med én infusjon med zoledronsyre og livslang behandling med kalsium og D-vitamintilskudd (2-4).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Aclasta. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 11. oktober 2021).
- Norsk endokrinologisk forening. Nasjonal veileder I endokrinologi. https://metodebok.no/ (Sist oppdatert: 5. september 2022).
- Den norske legeforening. Faggruppe for osteoporose og benhelse. Behandlingsveileder ved lavenergibrudd. https://www.legeforeningen.no (Sist oppdatert: mai 2022).
- Den norske legeforening. Veileder for utredning og behandling av osteoporose hos menn og kvinner > 50 år med brudd - Følgeskriv. https://www.legeforeningen.no (Sist oppdatert: mai 2022).
- RELIS database 2022; spm.nr. 7042, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
- Nordbø JV, Sivertsen ØS et al. Fastlegens rolle ved osteoporosebehandling etter brudd. Tidsskr Nor Legeforen 2020.
- Den norske legeforening. Norske retningslinjer tverrfaglig behandling av hoftebrudd. https://www.legeforeningen.no/ (Publisert: 2018).