Klozapin ved paranoid psykose
Fråga: Kan man behandle paranoid psykose med klozapin (Leponex) dersom andre antipsykotia ikke har gitt tilstrekkelig/ønskelig effekt? Finnes det noen faglige artikler som støtter bruk av klozapin selv om den ikke er godkjent for denne indikasjonen (paranoid psykose)?
Sammanfattning: Flere medisinske oppslagsverk oppgir klozapin som et mulig behandlingsalternativ ved paranoid psykose.
Svar: Ved paranoid psykose/vrangforestillinger kan antipsykotika minske den subjektive lidelsen og spenning, men de har ofte beskjeden effekt på selve vrangforestillingene. I en oversiktsartikkel basert på kasuistikker konkluderte forfatterne med at paranoia responderer godt på både førstegenerasjons antipsykotika og andregenerasjons antipsykotika. Den somatiske subtypen er rapportert å kunne respondere på SSRI som et andrevalg (1).
I Legemiddelhåndbokas terapikapittel psykotiske lidelser (med vrangforestillinger/paranoid psykose som underordnet kapittel), beskrives bruk av klozapin. Det angis at ved mangelfull antipsykotisk effekt etter adekvat dosering i 6–8 uker bør bytte til et annet antipsykotika vurderes. Dersom effekten helt uteblir, kan bytte vurderes tidligere. Når to ulike antipsykotika ikke har vist ønsket effekt, kan klozapin forsøkes. Klozapin har bedre effekt, men kan gi alvorlige bivirkninger og er spesialistoppgave. I kapitlet vrangforestillinger/paranoid psykose er ingen legemidler nevnt spesifikt, men i tilfeller hvor vrangforestillingene fører til forstyrret atferd kan antipsykotika ha en normaliserende effekt på atferden og bør prøves ut. Ofte påvirkes vrangforestillingene i liten grad (2).
I en UpToDate-artikkel som omhandler vrangforestillinger oppgis det at klozapin kan være et alternativ når pasienten har depresjon og høy selvmordsrisiko. Basert på data fra et begrenset antall kasuistikker, er suksessraten lik som for andre antipsykotiske legemidler. Det anbefales forsiktighet ved bruk av klozapin på grunn av toksisiteten (3).
I en svensk kohortstudie som inkluderte 9076 pasienter sammenlignet forfatterne effekten av farmakoterapi i forebygging av sykehusinnleggelse på grunn av psykose og arbeidsuførhet ved vrangforestillinger. Forfatterne konkluderer med at bruk av antipsykotika var assosiert med redusert risiko for sykehusinnleggelse på grunn av psykose og arbeidsuførhet ved vrangforestillinger, hvorav bruk av klozapin og langtidsvirkende injeksjoner var forbundet med lavest risiko for endepunktene for både individuell lidelse og kostnader for samfunnet (4).
Forfatterne konkluderer med at det er et stort behov for kliniske studier for å kunne gi kliniske behandlingsanbefalinger for psykose og vrangforestillinger. Basert på resultatene fra den svenske kohortesutiden angir forfatterne at klozapin og langtidsvirkende injeksjoner i større grad bør vurderes hos pasienter med vrangforestillinger, der det ikke foreligger kontraindikasjoner for behandling (4).
Behandlende lege kan forskrive klozapin utenfor godkjent indikasjon. I helsepersonelloven er forskrivning utenfor godkjent indikasjon begrenset av kravene til forsvarlighet, godt beskrevet i andre artikler (5). I de tilfeller hvor man vurderer å forskrive klozapin ved andre indikasjoner enn det som er godkjent påtar man seg et større ansvar, både medisinsk og juridisk, og det er derfor viktig å fremskaffe så mye dokumentasjon som mulig for å underbygge valget.
Referenser:- Norsk elektronisk legehåndbok. Paranoid psykose. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 21. juli 2022).
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Psykotiske lidelser (Psykoser). http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 19. januar 2019).
- Theo Manschreck. Delusional disorder. Version 7. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 25. juli 2022).
- Lähteenvuo M, Taipale H. Effectiveness of pharmacotherapies for delusional disorder in a Swedish national cohort of 9076 patients. Schizophr Res. 2021; 228: 367-72.
- Raknes G. Gamle legemidler, nye muligheter. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128(1): 62-5.