Behandling med semaglutid etter gastric bypass-operasjon
Fråga: Pasient med diabetes og tidligere gastric bypass-operasjon for 15 år siden. Alle diabetesmedisiner ble seponert etter operasjonen, men pasienten har i de siste årene startet opp med medisiner igjen grunnet vektoppgang og forhøyet blodsukker. Pasienten får nå metformin 850 mg x3 daglig. Empagliflozin (Jardiance) ble seponert grunnet bivirkninger, og pasienten opplever noe diaré av metformin. Siste HbA1c var 57 mmol/mol. Nylig oppstart med semaglutid (Ozempic). Har dere noe erfaring med semaglutid hos gastric bypass-opererte?
Sammanfattning: Vi har ikke funnet grunnlag i litteraturen for å endre konklusjonen fra tidligere RELIS-utredning, og vi viser til denne i sin helhet. GLP-1-analoger blir i en nyere oversiktsartikkel omtalt som et foretrukket alternativ hos pasienter som trenger behandling for diabetes, både for glykemisk kontroll og vektregulering, etter bariatrisk kirurgi.
Subkutan administrering bør foretrekkes, da det ikke finnes data på bruk av semaglutid tabletter hos tidligere bypass-opererte, og på grunn av mulige endrede farmakokinetiske forhold etter operasjonen.
Svar: RELIS har tidligere i år svart på spørsmål om sikkerhet og effekt ved behandling med semaglutid som vektreduserende middel etter gastric bypass-operasjon, og det vises til denne i sin helhet for utfyllende informasjon (1).
Konklusjonen i denne utredningen var:
«Flere forfattere konkluderer i sine publikasjoner med at det er vist en viss vektnedgang ved bruk av GLP-1 analog hos pasienter som har gjennomgått bariatrisk kirurgi. Der sikkerhet beskrives, virker ikke denne å være vesentlig endret sammenliknet med pasienter som ikke er kirurgisk behandlet. Hypoglykemi er et kjent problem etter bariatrisk kirurgi og man må være oppmerksom på om det forsterkes ved bruk av GLP-1 analog. Om dokumentert eller forventet vektreduksjon ved bruk av GLP-1 analog som tilleggsbehandling er tilstrekkelig til å gjøre forsøksbehandling indisert, er en klinisk og individuell vurdering. Vi gjentar at det også bør stilles krav til effekt, ikke bare til sikkerhet ved forskriving.»
Ved litteratursøk finner vi sparsomt med ny informasjon som vurderes relevant.
En oversiktsartikkel publisert etter tidligere utredning viser til at 30-50 % av pasienter med remisjon etter bariatrisk kirurgi, opplever sykdomsoppbluss 3-15 år etter operasjonen. Det angis at det ikke finnes standardiserte behandlingsveiledere med foretrukket legemiddel for disse pasientene, men at tilgjengelige data tyder på at glukagonlignende peptid-1 (GLP-1)-analoger er et godt alternativ for å unngå hyperglykemi. Forfatterne gjør oppmerksom på at disse data inkluderer pasienter behandlet med liraglutid, men at det forventes at ukentlig administrerte GLP-1-analoger har lignende effekt og sikkerhetsprofil, selv om randomiserte kontrollerte studier av lengre varighet savnes (2).
GLP-1-analoger er angitt som effektive i å kontrollere blodsukker og kroppsvekt, og gir en beskyttende effekt på nyrer og hjertet, samt er beskrevet som godt tolerert hos pasienter etter bariatrisk kirurgi (2).
En kilde angir at subkutan administrasjonsform bør foretrekkes, da det ikke finnes data på bruk av semaglutid tabletter hos tidligere bypass-opererte pasienter, og på grunn av mulig endrede farmakokinetiske forhold etter bariatrisk kirurgi som omgås ved subkutan administrasjon (2).
- RELIS database 2022; spm.nr. 14932, RELIS Sør-Øst (www.relis.no)
- Lupoli R et al. Clinical insights into management options for recurrent type 2 diabetes and cardiovascular risk after metabolic-bariatric surgery. Nutr Metab Cardiovasc Dis 2022; 32(6): 1335-42.