Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Langvarig bruk av aluminiumdeodorant og risiko for brystkreft



Fråga: Stemmer det at deodoranten Stop 24 ikke skal brukes over lengre tid, da det kan påvirke blant annet brystkjertlene negativt? Stop 24 deodorant inneholder aluminium klorhydrat (omtrent 19%). Har produktet uheldige bivirkninger over tid, i så fall hvilke?

Sammanfattning: Dokumentasjonen knyttet til sikkerheten ved bruk av antiperspiranter med aluminiumklorid er generelt tynn. Påstanden om en sammenheng mellom aluminium i deodoranter og brystkreft har eksistert i flere tiår, uten at en sikker årsakssammenheng er bekreftet og forblir kontroversiell. SCCS konkluderer med at bruk av aluminiumholdig kosmetikk ikke påvirker risikoen for brystkreft.

Svar: I en rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet i Norge (VKM) oppgis det at 90% av antiperspirantene på det norske markedet inneholder opptil 20% aluminiumklorhydrat (tilsvarende 5 % aluminium) (1). På Apotek 1 sin hjemmeside oppgis det at Stop 24 roll-on inneholder 19% aluminiumklorhydrat, mens Stop 24 strong antiperspirant roll-on inneholder 25% aluminiumklorid (2). Virkningsmekanismen til aluminiumklorid er ikke fullstendig klarlagt, men det er antatt at stoffet reagerer med keratin i utførselsgangene til svettekjertlene hvor det dannes en funksjonell propp (1, 3, 4).

Det er stor grad av usikkerhet knyttet til hvor mye aluminium kroppen tar opp ved bruk av antiperspiranter og det er begrenset med studier på dette (1). Europeiske SCCS (Scientific Committee on Consumer Safety) angir at aluminiumsalter danner inerte komplekser når de reagerer med hud og svette slik at biotilgjengeligheten er begrenset (3). De oppgir i sin nyeste rapport at biotilgjengeligheten via hud anses å være 0,00052% (4). Norske VKM opererer derimot med et opptak av aluminiumsalter på 0,6% via normal hud. Det er likevel kjent at opptaket av aluminium gjennom huden kan øke betraktelig ved barbert eller strippet hud (1).

Dokumentasjonen knyttet til sikkerheten ved bruk av antiperspiranter med aluminiumklorid er generelt tynn. Påstanden om en sammenheng mellom aluminium i deodoranter og brystkreft har eksistert i flere tiår, uten at en sikker årsakssammenheng er bekreftet og forblir kontroversiell (5).

Linhart og medforfattere angir at hyppig bruk av aluminiumholdige deodoranter under armene kan føre til akkumulering av aluminium i brystvev. En økt risiko for brystkreft ble observert hos kvinner som rapporterte å bruke antiperspiranter mer enn en gang daglig. Studien til Linhart og medforfattere er imidlertid basert på korrelasjonsanalyser og beviser på ingen måte en årsakssammenheng (4). En systematisk oversiktsartikkel med begrenset antall studier konkluderte imidlertid med at bruk av antiperspirant kan være en beskyttende faktor mot brystkreft (5).

Aluminium er kjent for å ha en genotoksisk profil, som er i stand til å forårsake både DNA-endringer og epigenetiske endringer. Videre kan aluminium i form av aluminiumklorid eller aluminiumklorhydrat etterligne østrogen, og dermed også teoretisk bidra til brystkreftprogresjon (4, 5). Det er likevel ikke funnet en kausal sammenheng mellom bruk av deodoranter med aluminium og brystkreft.

Bruk av antiperspiranter bidrar vesentlig (og mer enn kosten) til den totale systemiske eksponeringen for aluminium, og personer som daglig bruker antiperspirant med aluminium, risikerer å få i seg for mye aluminium ifølge VKM (1). SCCS konkluderer i en rapport fra 2020 med at bruk av aluminiumforbindelser i antiperspiranter anses som trygt ved bruk inntil 6,25% aluminiumekvivalenter. Stop 24 roll-on vil altså være innenfor denne anbefalingen. SCCS vurderer videre at eksponeringen av aluminium fra daglig bruk av kosmetiske produkter i tillegg til eksponeringen fra andre kilder, ikke anses å være signifikant. Her angis det at hovedkilden til aluminium i befolkningen er kosten (4).

SCCS konkluderer i rapporten fra 2020 med at tilgjengelig informasjon vedrørende bruk av aluminium i kosmetiske produkter ikke anses å ha karsinogene effekter. Videre konkluderer de med at epidemiologiske studier ikke støtter hypotesen om at bruk av aluminiumholdig kosmetikk kan påvirke risikoen for brystkreft (4).

Referenser:
  1. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). Risk assessment of the exposure to aluminium through food and the use of cosmetic products in the Norwegian population. http://vkm.no/ (Publisert: 5. april 2013).
  2. Apotek 1. A) Stop 24 antiperspirant roll-on b) Stop 24 Strong antiperspirant roll-on. www.apotek1.no/ (Søk: 8.desember 2022).
  3. The Scientific Committee on Consumer Safety (SCCS). Opinion on the safety of aluminium in cosmetic products. SCCS/1525/14. http://ec.europa.eu/health/scientific_committees/consumer_safety/docs/sccs_o_153.pdf (Vedtatt: 27. mars 2014).
  4. The Scientific Committee on Consumer Safety (SCCS). Opinion on the safety of aluminium in cosmetic products. Submission II. SCCS/1613/19. https://ec.europa.eu/health/sites/health/files/scientific_committees/consumer_safety/docs/sccs_o_235.pdf (Vedtatt: 3.-4. mars 2020).
  5. Osto M, Farshchian M, Alnabolsi A, Smidi SA, Baiyasi M, Potts GA. Aluminum-containing antiperspirants are not associated with breast cancer. J Cosmet Dermatol 2022; 21: 5244-5245.