Fenylpropanolamin og velregulert hypertensjon
Fråga: Spørsmålsstiller har forstått det slik at fenylpropanolamin (Rinexin) ikke er anbefalt hos pasienter med hypertensjon. Gjelder dette også pasienter med medikamentelt velregulert hypertensjon?
Sammanfattning: Bruk av fenylpropanolamin er ikke kontraindisert hos pasienter med hypertensjon eller hos pasienter med velregulert hypertensjon. Fenylpropanolamin brukt i anbefalte doser gir generelt ikke signifikant stigning i blodtrykket, heller ikke hos pasienter med kontrollert hypertensjon. Noen pasienter kan likevel oppleve signifikant blodtrykksstigning, særlig pasienter med etablert hjerte- og karsykdom. Nytten bør veies opp mot risikoen for bruk av fenylpropanolamin hos pasienter med velregulert hypertensjon. Fortrinnsvis anbefales lokalt virkende nesespray når man er ute etter slimhinneavsvellende effekt.
Svar: Fenylpropanolamin er et sympatikomimetikum med alfaadrenerg virkning, som kan ha en stimulerende effekt med vasokonstriksjon og blodtrykksstigning. Fenylpropanolamin brukt i anbefalte doser gir generelt ikke signifikant stigning i blodtrykket, selv hos pasienter med kontrollert hypertensjon. Noen pasienter kan likevel oppleve signifikant blodtrykksstigning, særlig pasienter med etablert hjerte- og karsykdom (1).
Det anbefales forsiktighet med bruk av fenylpropanolamin hos pasienter med hypertensjon. Fenylpropanolamin brukt samtidig med blant annet koffein medfører risiko for blodtrykksstigning. Legemidlet er ikke kontraindisert ved hypertensjon. Forbigående blodtrykksstigning oppgis som en sjelden (<0,1%) bivirkning av legemidlet (2).
I en artikkel om Food and Drug Administrations (FDA) regulering av hypertensive legemidler oppgir forfatterne at den hypertensive effekten av fenylpropanolamin trolig forklarer hvorfor legemidlet øker risikoen for kardiologiske bivirkninger (3). RELIS har tidligere utredet forsiktighetsregler ved bruk av fenylpropanolamin med tanke på hypertensjon og hjerneblødning. Det vises til at assosiasjonen til hjerneblødning (intracerebral og subaraknoidal) stammer fra kasus-kontroll-studier der fenylpropanolamin var brukt i høyere doser enn ved slimhinneavsvelling, og at studiene hadde metodologiske svakheter (1, 4).
Det ble i 2000 advart mot bruk av fenylpropanolamin etter at man i en amerikansk studie påviste en assosiasjon mellom bruk av legemidlet og hjerneblødninger, spesielt hos kvinner i alderen 18-45 år. Studien (702 pasienter og 1376 kontroller) viste en relativ risiko for kvinner på 16,58 (konfidensintervall 1,51-182,21 p=0.02) for de som brukte fenylpropanolamin som appetittdemper (indikasjon i USA), mens risikoratio var 3,31 (konfidensintervall 0,86-11,46 p=0.08) for førstegangsbruk av fenylpropanolamin i forbindelse med forkjølelse. Risikoen var størst for de som fikk doser over 75 mg. På grunn av at få menn i studien hadde fått behandling med fenylpropanolamin, kunne man ikke bestemme om risikoen hos menn var forskjellig fra den hos kvinner (5).
På bakgrunn av den ovennevnte studien ble det igangsatt en revurdering av Rinexin i regi av Statens legemiddelverk (SLV), og følgende råd ble gitt til forskrivende leger (5): 1. Vær tilbakeholden med å bruke Rinexin, bruk fortrinnsvis lokalt virkende medikamenter når man er ute etter slimhinneavsvellende effekt 2. Rinexin bør ikke gis til pasienter med hypertensjon, tegn på arteriosklerose eller tidligere slagtilfeller 3. Forskriv ikke enkeltdoser over 50 mg
I en metaanalyse og kunnskapsoppsummering fra 2005 konkluderer forfatterne med at fenylpropanolam kan forårsake en liten, signifikant økning i gjennomsnittlig systolisk og diastolisk blodtrykk, og reduksjon i hjertefrekvensen. Denne effekten var mest betydelig ved høye doser og kortvarig behandling. Pasienter med stabilt, kontrollert blodtrykk hadde ikke forhøyet hypertensiv respons (exaggerated hypertensive response). Forfatterne fant en rekke kasuistikker med økt systolisk og diastolisk blodtrykksverdier fra lav-normal til høy-normal referansenivå, og flere hendelser med ekstreme økninger i blodtrykket etter bruk av fenylpropanolamin. Forfatterne fant ingen livstruende hendelser med blodtrykksendring, og understreker begrensingene med en metaanalyse, som at høyrisikopasienter ofte ikke er inkludert i studier. Forfatterne støtter konklusjonen til United Kingdom's Medicines and Healthcare Products Regulatory Agency Committee fra november 2000, som støttet fortsatt bruk av maksimalt daglig dose på 100 mg fenylpropanolamin, og anbefalte forsiktighet med bruk hos pasienter med høyt blodtrykk og hjertesykdom (6).
Referenser:- RELIS database 2019; spm.nr. 13355, RELIS Vest. (www.relis.no)
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Rinexin. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 18. oktober 2022).
- Blankfield RP, Iftikhar IH. Food and drug administration regulation of drugs that raise blood pressure. J Cardiovasc Pharmacol Ther. 2015; 20(1): 5-8.
- RELIS database 2014; spm.nr. 9516, RELIS Vest. (www.relis.no)
- RELIS database 2006; spm.nr. 1156, RELIS Nord-Norge.
- Salerno SM, Jackson JL et al. The impact of oral phenylpropanolamine on blood pressure: a meta-analysis and review of the literature. J Hum Hypertens. 2005; 19(8): 643-52.