Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Ibuprofen mot migreneanfall ved samtidig fast bruk av etorikoksib



Fråga: Det gjelder etorikoksib (Arcoxia) som brukes fast grunnet god effekt på artrosesmerter hos pasient som fra tidligere har hatt god effekt av ibuprofen (Ibux) i kombinasjon med paracetamol (Paracet) som anfallskuperende medikasjon ved migrene. Ved fast dosert etorikoksib, kan man ta 400 mg ibuprofen som engangsdose i forbindelse med migreneanfall?

Sammanfattning: Samtidig bruk av etorikoksib og ibuprofen er ingen kontraindikasjon, men lege må gjøre en grundig vurdering av nytte versus risiko for uheldige bivirkninger hos den aktuelle pasienten. Etorikoksib og ibuprofen har overlappende farmakologiske effekter og tilsvarende bivirkningsprofiler. Samtidig bruk vil følgelig føre til en additiv risiko for blant annet gastrointestinale og kardiovaskulære bivirkninger.

Svar: En pasient som står fast på etorikoksib 30 eller 60 mg kan bruke 400 mg ibuprofen sporadisk som anfallskuperende behandling ved migrene. Behandlende lege må likevel gjøre en grundig vurdering av pasientens risikofaktorer for å få alvorlige bivirkninger av kombinasjonen etorikoksib + ibuprofen opp mot nytten av behandlingen. Eventuelt andre behandlingsalternativer bør tas med i vurderingen.

Gastrointestinale bivirkninger
Alle NSAIDs medfører økt risiko for alvorlige mage/tarm-bivirkninger (perforasjon, blødning eller obstruksjon). Risikoøkningen er minst for selektive COX-2-hemmere (RR = 1,81, 95% KI 1,17 – 2,81) og diklofenak (RR= 1,89, 95% KI 1,16 – 3,09) og størst for ibuprofen (RR =3,97, 95% KI 2,22 – 7,10) og naproksen (RR = 4,22, 95% KI 2,71 – 6,56) (1).

I to tolvukers, dobbeltblindede endoskopistudier var den kumulative insidensen av gastroduodenal ulcerasjon signifikant lavere hos pasienter som ble behandlet med etorikoksib 120 mg én gang daglig enn hos pasienter som ble behandlet med enten naproksen 500 mg to ganger daglig eller ibuprofen 800 mg tre ganger daglig. Etorikoksib hadde høyere insidens av ulcerasjon sammenlignet med placebo (2). Selv om etorikoksib har lavere risiko for gastrointestinale blødninger enn de fleste andre NSAID, vil en kombinasjon med ibuprofen likevel gi en additiv risiko for gastrointestinale bivirkninger.

Alder, pasienter med tidligere gastrointestinal sykdom, samtidig bruk av andre legemidler, som for eksempel SSRI og glukokortikoider, er faktorer som øker risikoen for gastrointestinale bivirkninger. Risikoen for ulcerasjon øker også med økende dose. Gastrointestinale bivirkninger er mest vanlig i løpet av de tre første månedene, men lang behandlingsvarighet er assosiert med en økt risiko for å utvikle komplikasjoner (2-4).

Hjerte/kar-bivirkninger
Etorikoksib er et COX-2-selektiv NSAID og blant de NSAID som gir høyest risiko for hjerte-/kar-bivirkninger (1, 5). Hos pasienter både med og uten tidligere kardiovaskulær sykdom er bruk av de fleste NSAID, inkludert ikke-selektive NSAID og koksiber, assosiert med økt risiko for uønskede kardiovaskulære hendelser, inkludert død, hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag. Økningen i absolutt risiko varierer avhengig av pasientens kardiovaskulære utgangsrisiko, NSAID og dose (1, 6). For eksempel øker risikoen for hjerteinfarkt med høyere doser, bruksfrekvens og etablert kardiovaskulær sykdom (5).

For å redusere risikoen for en uønsket kardiovaskulær hendelse hos pasienter som behandles med NSAID, bør alle NSAID forskrives med den laveste effektive dosen og med kortest mulig behandlingsvarighet (1, 6). Ved fast bruk av NSAID over tid bør behandlende lege vurdere om samme behandlingseffekt kan oppnås med et NSAID med lavere hjerte-/kar-bivirkningsrisiko. Da vil naproksen vanligvis være førstevalget, eventuelt i kombinasjon med en proton-pumpehemmer for å redusere risikoen for gastrointestinale bivirkninger (1).

Referenser:
  1. KUPP - Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter. Riktigere bruk av NSAIDs. https://legemidler.no/kampanjer/ (Publisert: 2015).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Arcoxia. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 28. april 2022).
  3. Feldman M. NSAIDs (including aspirin): Pathogenesis and risk factors for gastroduodenal toxicity. Version 26.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 23. juni 2023).
  4. Feldman M, Shounak D. NSAIDs (including aspirin): Primary prevention of gastroduodenal toxicity. Version 36.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 4. mai 2021).
  5. Solomon DH. NSAIDs: Adverse cardiovascular effects. Version 41.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 3. februar 2022).
  6. Solomon DH. Overview of COX-2 selective NSAIDs. Version 26.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 21. juni 2021).