Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Amming og antiemetikum (Xonvea) mot svangerskapskvalme



Fråga: En kvinne som er gravid i første trimester, og som daglig ammer en toåring, har alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis) uten effekt av konservative tiltak, håndkjøpsantiemetika eller metoklopramid (Afipran). Hun er av jordmor rådet til å forsøke doksylamin+pyridoksin (Xonvea). Felleskatalogen angir: Molekylvekten av doksylaminsuksinat er lav nok til at overgang i morsmelk kan forventes. Opphisselse, irritasjon og sedasjon er rapportert hos diende barn som trolig har vært eksponert for doksylaminsuksinat via morsmelk. Spedbarn med apné/andre respirasjonssyndromer kan være særlig sårbare for de sederende effektene av preparatet, som kan føre til forverring av apné/respirasjonsproblemene. Pyridoksinhydroklorid utskilles i morsmelk. Det er ingen rapporter om bivirkninger hos spedbarn som trolig har vært eksponert for pyridoksinhydroklorid via morsmelk. En risiko for diende spedbarn kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Kan pasienten bruke Xonvea og fortsatt amme?

Sammanfattning: Xonvea kan brukes mot svangerskapskvalme hos gravide som også ammer, dersom behandlingen er vurdert av lege som riktig behandling for pasienten. I det aktuelle tilfellet er barnet som ammes to år, og risiko for bivirkninger av eventuell legemiddelovergang til morsmelk er derfor redusert. For sikkerhets skyld bør det likevel følges med på om barnet blir påvirket, for eksempel i form av sedasjon eller irritasjon.

Svar: RELIS har tidligere skrevet en artikkel om behandling av alvorlig svangerskapskvalme, hvor det blant annet angis en behandlingstrapp for legemidler mot hyperemesis (1). Tilstrekkelig behandling av hyperemesis er viktig både med hensyn til mors helse og barnet i magen, samt med hensyn til at hun skal kunne fungere best mulig som mor for barn hun har fra før.

Nyfødte, syke og premature barn er mest følsomme for påvirkning fra legemidler i morsmelk, mens eldre barn som ikke lenger fullammes vil være mindre følsomme for slik påvirkning. Nesten 80% av de bivirkningene som er rapportert hos diebarn, har vært hos nyfødte og spedbarn under to måneder. Årsaken til dette er at barn under to måneder, og spesielt premature barn, omsetter og utskiller de fleste legemidler vesentlig langsommere enn barn over ett år og voksne (2). I det aktuelle tilfellet er barnet to år, og risiko for bivirkninger av eventuell legemiddelovergang til morsmelk er derfor redusert.

Antiemetikumet Xonvea inneholder både doksylamin, som er et førstegenerasjons antihistamin, og pyridoksin (vitamin B6) (3a-b).

Doksylamin Doksylamin er et antihistamin med sedative egenskaper (3a, 4). Det foreligger ikke spesifikk informasjon om grad av overgang til morsmelk for doksylamin, men det forventes at noe av legemidlet går over i morsmelk (4). Flere kilder angir at doksylamin anses som forenelig med amming (2, 4, 5), og legemidlet tolereres vanligvis godt av barn som blir ammet (6). En kilde angir at høye doser eller langvarig bruk kan forårsake døsighet og eventuelt annen påvirkning av barnet som blir ammet (7). En annen kilde angir at det er rapportert om opphisselse, irritasjon og sedasjon hos barn som trolig har vært eksponert for doksylamin gjennom morsmelk. Forsiktighet anbefales derfor spesielt hos premature og nyfødte spebarn, og hos barn med respirasjonsproblemer som apné. Ved bruk av doksylamin bør det følges med på om barn som ammes blir irritert eller sedert, eller får urinretensjon eller forstoppelse (4).

Samsoving er generelt ikke anbefalt når mor bruker sederende legemidler. Det kan i tillegg vurderes om andre bør ta seg av barnet på nettene, siden hun under bruk av Xonvea da kan være mindre vár for barnets signaler (8).

Pyridoksin Pyridoksin går over i morsmelken, og ekstra tilførsel av vitamin B6 hos mor vil føre til økt innhold av vitaminet i morsmelken (2), men ved bruk av Xonvea (10 mg pyridoksin per tablett) forventer vi ikke at mengden i morsmelken vil bli så stor at barnet som ammes påvirkes. Risikoen for et barn som er friskt og født til termin anses som ubetydelig ved bruk av pyridoksin i terapeutiske doser hos mor (5, 9).

Referenser:
  1. Heitmann K, Havnen GC. Behandling av alvorlig svangerskapskvalme. Utposten 2019; 48(5): 46-48
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Amming og legemidler. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 19. mai 2019).
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. a) Doksylamin b) Vitamin B6 (Pyridoksin). http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: a) 20. desember 2017 b) 20. februar 2017).
  4. Hale TW, Krutsch K, editors. Medications and mothers milk 2023; 20th ed.: 225-26.
  5. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation 2021; 12th ed.: 405, 1112.
  6. Schaefer C, Peters P et al, editors. Drugs during pregnancy and lactation 2015; 3rd ed.: 767.
  7. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Doxylamine. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501922/ (Sist oppdatert: 20. september 2021).
  8. Havnen GC, Lindland HT, Heitmann K. Valg av sovemedisiner til ammende. Utposten 2021; 50(3): 46-8.
  9. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Vitamin B6 (pyridoxin). https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Søk: 3. mars 2023).