Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Vortioksetin og sårtilheling



Fråga: Kan vortioksetin eller andre antidepressiva påvirke sårtilheling?

Sammanfattning: Ved søk i medisinsk litteratur har vi ikke funnet dokumentasjon på at vortioksetin eller andre antidepressiva kan påvirke sårtilheling hos mennesker.

Vortioksetin kan, i likhet med andre antidepressiva med serotonerg effekt, ha en mulig effekt på blodplatefunksjonen. Vi kan ikke utelukke at dette kan ha en innvirkning på sårtilhelingen. Kontakt til hudlege kan vurderes.

Svar: I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) til vortioksetin er ikke påvirkning av sårtilhelingen nevnt som en kjent bivirkning av legemidlet (1). Påvirkning av sårtilheling er heller ikke nevnt i preparatomtalen til den ikke-selektiv monoaminreopptakshemmer (MAO-hemmer) amitriptylin, serotonin-reopptakshemmeren (SSRI) fluoksetin, eller hos noradrenalin –og dopaminreopptakshemmeren (NDRI) bupropion (2-4).

Vortioksetin kan i likhet med andre antidepressiva med serotonerg effekt gi økt risiko for blødninger. Mekanismen er ikke fullt ut forstått, men det antas at reduserte nivåer av serotonin i blodplatene fører til redusert blodplatefunksjon (5).

Sårtilheling
Sårtilheling er en cellulær respons på vevsskade og involverer aktivering av keratinocytter, fibroblaster, endotelceller, makrofager og blodplater. I grove trekk kan sårtilhelingsfasen inndeles i fire stadier; koagulasjonsfasen, inflammasjonsfasen (rengjøringsfasen), proliferasjonsfasen (nydannelsesfasen) og modningsfasen. Kroniske sår stopper vanligvis opp i inflammasjonsstadiet, og mislykkes med å komme videre i sårtilhelingsprosessen. De 5-10 første minuttene etter hudskaden, vil det skje en karkonstriksjon og en blodplateaggregering for å stoppe blødningen. Blodplatene aggregerer til skadet kar, aktiverer Platelet-derived growth factor (PDGF) og frigir cytokiner som er viktig i startfasen av sårtilhelingen (6).

Risikofaktorer for dårlig sårtilheling
Infeksjon, røyking, høyere alder, dårlig ernæring, immobilisering, diabetes, vaskulær sykdom og immunosuppressiv terapi er kjente risikofaktorer for sårkomplikasjoner og kroniske sår (7).

Warfarin-assosiert nekrose og heparin-indusert trombocytopeni er kjente men sjeldne risikofaktorer for dårligere sårtilheling. Bruk av antidepressiva er ikke nevnt i oppslagsverket UpToDate som en risikofaktor for dårligere sårtilheling (7).

Ved søk i medisinsk litteratur får vi ingen treff på vortioksetin og sårtilheling, og vi finner ingen relevante studier på mennesker om antidepressiva og sårtilheling.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Brintellix. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 31. Mars 2023).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Wellbutrin retard. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 20. April 2022).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Amitriptylin. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 18. Mars 2022).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Fluoxetin. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 15. November 2022).
  5. RELIS database 2020; spm.nr. 14496, RELIS Vest (www.relis.no)
  6. Armstrong DG. Basic principles of wound healing. Version 28.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 19. Mai 2022).
  7. Armstrong DG. Risk factors for impaired wound healing and wound complications. Version 13.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 24. Juni 2021).