Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Metformin, endometriehyperplasi og endometriekreft



Fråga: Er det slik at metformin blir foreslått som et alternativ for kvinner med økt risiko for endometriekreft eller de med endometriehyperplasi? Hvordan er eventuelt virkningsmekanismen tilknyttet dette?

Sammanfattning: Metformin kan ha effekt på endometriehyperplasi og endometriekreft, men det er behov for ytterligere forskning før slik behandling kan anbefales denne pasientgruppen. Det finnes flere foreslåtte mekanismer for en slik effekt, blant annet at det kan være en kobling mellom insulinresistens og celleproliferasjon.

Svar: Bruk av metformin ved endometriehyperplasi eller livmorkreft er ikke beskrevet i norsk retningslinje for gynekologisk onkologi (1).

I UpToDate oppgis det at metformin har vist å ha både antiproliferative effekter og å redusere insulinresistens, noe som kan spille en rolle i utviklingen av endometriekarsinom hos pasienter med fedme (2).

I en metaanalyse av observasjonsstudier og randomiserte studier inkludert en undergruppe av 472 pasienter med endometriehyperplasi med atypi, hadde de som ble behandlet med gestagen og metformin, sammenlignet med gestagen alene, lavere forekomst av sykdom (sammenslått odds ratio 0,46, 95% konfidensintervall (KI) 0,24-0,91; tre studier), og tilsvarende forekomst av sykdomsremisjon (seks studier). En begrensning ved denne analysen er at pasienter med endometriekarsinom også ble inkludert og utfall ble ikke skilt mellom grupper. Ytterligere forskning, inkludert større randomiserte studier, er nødvendig før metformin kan anbefales som tilleggsbehandling med gestagen rutinemessig hos denne pasientgruppen (2).

Hyperinsulinemi sekundært til insulinresistens antas å ha en mitogen effekt, som induserer celledeling via mitose, som er en risikofaktor for hyperplasi og videre til karsinomutvikling. Denne effekten skyldes sannsynligvis dens aktivitet ved den insulinlignende vekstfaktor-1-reseptoren, som fremmer spredning og angiogenese, noe som kan demonstreres av den positive korrelasjonen mellom diabetes og brystkreft og gynekologisk kreft. Insulinmedierende effekter av metformin viser evidens på å redusere forekomsten og forbedre overlevelsen blant disse maligne sykdommene, selv om datagrunnlaget er motstridende (3).

Andre foreslåtte mekanismer for metformin sine beskyttende egenskaper mot kreft inkluderer direkte effekter på cellesignalveier, inkludert hemming av mitogenaktivert proteinkinase (MAPK) og Akt-aktivitet. Disse banene er involvert i celleproliferasjon og spiller derfor en nøkkelrolle i både hyperplasi og kreftlesjoner i ethvert vev. Ettersom metformin hemmer disse banene, vil celleproliferasjon bli hindret, noe som reduserer sjansen for utvikling av kreftlesjoner (3).

Referenser:
  1. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for gynekologisk kreft – handlingsprogram. https://www.helsedirektoratet.no/ (Sist oppdatert:11. april 2023).
  2. Urban RR, Reed SD. Endometrial hyperplasia: Management and prognosis. Version 30.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 16. mars 2023).
  3. Clement NS, Oliver TR et al. Metformin for endometrial hyperplasia. Cochrane Database Syst Rev. 2017; 10(10): CD012214.