Frågedatum: 2023-05-24

RELIS database 2023; id.nr. 9429, RELIS Midt-Norge

Glukokortikoider ved hudreaksjoner av transdermale legemidler

Fråga: Hvordan bør man bruke kortisonkremer for å forebygge og/eller behandle hudreaksjoner i forbindelse med bytte av smerteplaster? Kan man for eksempel smøre kortisonkrem på hudområdet der plasteret har vært direkte etter at plasteret fjernes? Hvor lang tid bør det gå fra smøring av kortisonkrem til man fester et nytt plaster på hudområdet som er smurt?

Sammanfattning: Det er beskrevet bruk av glukokortikoider topikalt både som forebyggende behandling og behandling i forbindelse med hudreaksjoner av transdermale legemidler. Dokumentasjonen på hvordan og når man bør smøre er sparsom og det kreves ytterligere studier for å kunne gi eventuelle tydelige anbefalinger. Hvilken type kontakteksem det er snakk om, allergisk eller irritativ, bør også avdekkes. En kilde oppgir at man kan forsøke fuktighetskrem på irritativt utslett før man eventuelt forsøker topikale glukokortikoider etter at plasteret er fjernet. I preparatomtalen til en type smerteplaster oppgis det at hudområdet hvor plasteret skal plasseres på må være tørt og rent. Det skal ikke smøres lotion, krem eller salve på området hvor plasteret skal sitte, da dette kan hindre plasteret å feste seg. En slik barriere med krem/salve kan også eventuelt hindre absorpsjon av virkestoffet fra plasteret via huden.

Svar: I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) til buprenorfin (Norspan) depotplaster oppgis det at reaksjoner på applikasjonsstedet vanligvis er mild til moderat kontaktdermatitt (irritativ eller allergisk) og fremtrer typisk som erytem, ødem, kløe, utslett, små blemmer og smertefull/sviende følelse på applikasjonsstedet. Den vanligste årsaken er irritativ kontaktdermatitt, og disse reaksjonene forsvinner spontant etter at plasteret er fjernet (1a)

Ved irritativ kontakteksem
Ved plasterutløst irritativ hudreaksjon/kontakteksem kan det være gunstig å rullere applikasjonssted, og gjerne til områder med flere lymfeknuter for å forebygge irritasjon. Dersom hudirritasjoner oppstår, kan man forsøke å fjerne plasteret i noen dager. Hyppigere bytting av plaster kan bidra til å unngå irritasjon som er forårsaket av varme og fuktighet. Man må være oppmerksom på at det kan være mye ubrukt legemiddel igjen i plastrene, og disse må kasseres forsvarlig. I de aller fleste tilfeller med plasterindusert irritativ kontakteksem er det ikke nødvendig å avslutte behandlingen så lenge symptomene holdes under oppsyn og behandles. Lokale kortikosteroider er i enkelte tilfeller vist å redusere kontakteksemet (2).

I en Tidsskriftartikkel oppgis det at hudirritasjoner ved bruk av plaster kan forebygges ved å bruke lokale kortikosteroider i forkant (3). Det utdypes ikke hvordan denne forebyggende behandlingen bør gjøres.

Ved allergisk kontakteksem
I preparatomtalen til buprenorfin (Buprefarm) depotplaster er det oppgitt at ved tegn på lokale allergiske reaksjoner med tydelig tegn på inflammasjon skal behandlingen med buprenorfin avsluttes (1b). Slik eksplisitt anbefaling er ikke gitt i preparatomtalen til Norspan (1a).

Enkelte kilder angir at hudbivirkninger tilsynelatende er mindre vanlig forekommende for depotplastre med fentanyl sammenlignet med buprenorfin. Lokale kortikosteroider kan forsøkes for å behandle allergisk kontakteksem, men er i enkelte kilder rapportert å ikke gi tilfredsstillende effekt (2).

Bruk og doseringer
Hudområdet hvor plasteret skal plasseres på må være tørt og rent. Ved behov kan det vaskes med kaldt eller lunkent vann. Etter varmt bad eller dusj skal man vente med applisering til huden er helt tørr og avkjølt. Smør ikke lotion, krem eller salve på det valgte området. Dette kan hindre at depotplasteret fester seg godt nok (1a).

I en oversiktsartikkel oppgis det at det kreves videre forskning på effekten av glukokortikoider som forebyggende og behandlende tiltak for kontaktsensibilisering overfor transdermale legemidler (4).

I en kommentarartikkel beskriver forfatterne type reaksjoner som er rapportert ved bruk av transdermale systemer. De gjennomgår også kutane bivirkninger sett i kliniske studier på metylfenidat plaster, og gir praktiske råd for forebygging og behandling av disse kutane reaksjonene. Som behandling ved irritativ kontaktdermatitt, som er assosiert ved bruk av metylfenidat plaster, foreslår forfatterne bruk av fuktighetskrem som kan bedre hudreaksjonen. Hvis symptomene på irritativ kontaktdermatitt er plagsom og ikke responderer på fuktighetskrem, kan bruk av svake topikale glukokortikoider (1-2,5% hydrokortison krem) to ganger daglig, eller svake til middels sterke topikale glukokortikoider, vurderes i tillegg til fuktighetskrem. Bruk av topikale glukokortikoider over tre uker bør unngås. Forfatterne oppgir at det ikke bør administreres topikale glukokortikoider på området hvor plasteret skal sitte like før administrering av plasteret på grunn av effekten krem eller salve kan ha på plasterets evne til å hefte seg. Absorpsjonen av metylfenidat ved slik type administrering er ikke kartlagt (5).

Når det gjelder behandling av allergisk kontaktdermatitt oppgis det i samme artikkel at seponering av metylfenidat plasteret er viktigst. Etter seponering kan behandling med middels sterk til sterke topikale steroider startes, dosert to ganger daglig samtidig som dermatitten er aktiv (5).

I en kasusrapport hvor en pasient brukte buprenorfin plaster opplevde pasienten lokal irritasjon ved bruk. Forfatterne oppgir at de håndterte denne bivirkningen ved å bruke topikal steroid spray (flunisolid nesespray) som premedikasjon der hvor plasteret skulle festes. Forfatterne lot nesesprayen tørke før plastret ble administrert. Forfatterne oppgir å bruke samme fremgangsmåte ved kontaktdermatittreaksjoner av fentanyl plaster (6).

I en annen studie så forfatterne på om prebehandling med middels sterke topikale glukokortikoider (triamcinolon 0,1% krem) kan brukes for å redusere forekomsten og utbredelsen av kronisk hudirritasjon hos friske frivillige menn som fikk testosteron plaster. I en gruppe fikk pasientene påsmurt triamcinolon krem like før testosteron plasteret ble påsatt, i en annen fikk de kun plasteret påsatt og i den tredje gruppen fikk de kun påsatt placebo plaster. Resultatene fra studiene kan tyde på at gruppen som fikk påsmurt triamcinolon før de brukte testosteron plaster hadde redusert forekomst og utbredelse av hudirritasjon på applikasjonsstedet (7).

1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) a) Norspan b) Buprefarm. https://www.legemiddelsok.no/ (Søk: 23. mai 2023).
2. RELIS database 2023; spm.nr. 7348, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
3. Hupfeld S, Gravem H. Depotplastre som administrasjonsprinsipp for legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 532-3.
4. Ale I, Lachapelle JM et al. Skin tolerability associated with transdermal drug delivery systems: an overview. Adv Therapy 2009; 26; 920-35.
5. Warshaw EM, Paller AS et al. Practical management of cutaneous reactions to the methylphenidate transdermal system: recommendations from a dermatology expert panel consensus meeting. Clin Ther. 2008; 30(2): 326-37.
6. Onofrio S, Vartan CM et al. The use of transdermal buprenorphine in complex regional pain syndrome: a report of two cases. J Pain Palliat Care Pharmacother. 2016; 30(2): 124-7.
7. Wilson DE, Kaidbey K et al. Use of topical corticosteroid pretreatment to reduce the incidence and severity of skin reactions associated with testosterone transdermal therapy. Clin Ther. 1998; 20(2): 299-306.