

Tamsulosin og finasterid i kombinasjon ved prostatahyperplasi.
Fråga: Eldre mann med benign prostatahyperplasi (BPH) har kraftig forstørret prostata og mange plagsomme symptomer. Det har vært forsøkt behandlet med Omnic(R) [tamsulosin] uten særlig effekt, og deretter Proscar(R) [finasterid] også uten god effekt. Behandlende lege lurer på om det vil være hensiktsmessig å kombinere disse (tamsulosin og finasterid) for å oppnå bedre symptomlindring.
Svar: Tamsulosin er en selektiv alfa1-reseptor-antagonist (alfablokker), som påvirker glatt muskulatur i prostata og blærehals (1). Ved respons på behandlingen vil pasienten oppleve lindring av subjektive symptomer ved prostatahyperplasi. Avløpet i blæren bedres og tømningsmotstanden i blæren reduseres. Urinstrømmen bedres gjerne 4-8 timer etter første dose, mens symptomer fra prostata forbedres etter 1 uke (2).
Finasterid er en 5-alfareduktase-hemmer som hemmer omdannelse av testosteron til det mer potente dihydrotestosteron (DHT) i prostatakjertelvev (3). DHT stimulerer funksjon og vekst av prostatakjertelen. Finasterid motvirker denne stimulansen, slik at kjertelen blir mindre, urinstrømmen øker og de obstruktive symptomene forbedres. Det kan ta relativt lang tid før effektene blir merkbare for pasienten. Noen kilder oppgir en behandlingslengde på minst 3 måneder (3, 4) før man kan vente effekt, andre mener at 6 måneders behandling må til før de kliniske effektene inntrer (5, 6). Minst 6 måneders behandling er trolig nødvendig for optimal terapeutisk respons, og 12 måneders behandling bør gjennomføres for å få maksimal effekt på prostatakjertelen. Finasterid brukes som et alternativ til alfablokker, og kun til menn med sterkt forstørret prostatakjertel.
I en terapianbefaling fra Statens legemiddelkontroll (nå Statens legemiddelverk) (7) angis det at alfablokker er førstevalgspreparatet ved BPH dersom farmakoterapi er indisert. Behandlingen evalueres etter 6-8 uker, og finasterid er alternativ til alfablokker. Det er ikke dokumentert at kombinasjonsbehandling med alfablokker (f.eks tamsulosin) og finasterid har additiv/synergistisk effekt. I en artikkel fra 1999 oppsummerer Speakman (8) at det per dags dato ikke er noe som tyder på at kombinasjonen alfablokker-finasterid gir noen bedre kliniske effekt enn alfablokker alene. Jonler og medarbeidere (5) mener at kombinasjonsterapi kan være en aktuell behandlingsstrategi i fremtiden.
Konklusjon
RELIS kunne ikke finne at kombinasjonsterapi med en alfablokker (tamsulosin) og en 5-alfareduktasehemmer (finasterid) er en hensiktsmessig behandling med dokumentert effekt ved BPH. Det har vært forsøkt å komme i kontakt med spesialist i urologi ved St. Olavs Hospital, uten hell. Spørsmålsstiller kan selv ta kontakt med en spesialist i urologi dersom han ønsker å forfølge saken nærmere.
Tilleggsopplysning
Kun abstracts er konsultert i de angitte artikler under referanser.
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2001; 899-901.
- Drugdex® System. Drug evaluation. Tamsulosin. MICROMEDEX® Healthcare Series Vol. 113 expires 9/2002.
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2001; 757-8.
- Drugdex® System. Drug evaluation. Finasteride. MICROMEDEX® Healthcare Series Vol. 113 expires 9/2002.
- Tammela T. Benign prostatic hyperplasia. Practical treatment guidelines. Drugs aging 1997; 10; 5:349-66.
- Jonler M et. al. Benign prostatic hyperplasia. Current pharmacological treatment. Drugs 1994; Jan; 47; 1:66-81.
- Terapianbefaling. Behandling av godartet prostatahyperplasi. Statens legemiddelkontroll 1997; 20; suppl 3: 9-10.
- Speakman MJ. Who should be treated and how? Evidence-based medicine in symptomatic BPH. European Urology 1999; 36; suppl 3: 40-51.