Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Lokale østrogener ved tørre slimhinner postpartum



Fråga: En kvinne som er fire måneder postpartum og fullammer har sterke smerter ved samleie på grunn av tørre slimhinner. Hun har forsøkt glidemiddel uten effekt. Pasienten har lest på forum at hun kan bruke lokale østrogener (for eksempel Ovesterin/Vagifem). Under amming i Felleskatalogen står det for Ovesterin "Ikke indisert. Østriol utskilles i brystmelk og kan nedsette melkeproduksjonen". Kan Ovesterin brukes under amming?

Sammanfattning: Lokalt østrogen kan brukes av ammende. Tromboserisikoen er økt hos alle kvinner etter fødsel. Vaginalt administrert østrogen gir kun en beskjeden økning i serumkonsentrasjon og additiv risikoøkning for VTE vurderes som liten. Vi har ikke funnet spesifikke anbefalinger for tid før oppstart med topikalt østrogen gitt vaginalt etter fødsel, likevel kan det være tilrådelig å avvente slik behandling til ammingen er veletablert og tromboserisikoen er redusert.

Svar: Lokalbruk av østrogen oppgis å kunne brukes under amming (1, 2).

Symptomer på vaginal tørrhet etter fødsel kan håndteres ved regelmessig bruk av vaginale fuktighetsgivende midler med tilleggsbruk av glidemiddel ved samleie. Hvis man ikke lykkes med disse tiltakene og kvinnen fremdeles opplever vaginal tørrhet, gir lavdose topikalt, vaginalt administrert østrogen ofte god effekt frem til kjønnshormonene øker igjen (3).

Det meste av dokumentasjon som foreligger vedrørende østrogen og amming gjelder hovedsakelig perorale prevensjonsmidler som inneholder østrogen. Disse gir i større grad systemisk eksponering enn topikale midler gitt vaginalt. Overgang av perorale prevensjonsmidler til morsmelk er liten, og det er ingen holdepunkter for at maternal bruk av gestagener og østrogener i normale doser medfører skadelige effekter på diebarn. Bruk av kombinasjonspiller med gestagen og østrogen hos mor anses som trygt for diebarnet. Rene gestagenpreparater anbefales likevel som førstevalg blant hormonelle prevensjonsmidler (4).

Hvis østrogen benyttes tidlig etter fødsel, bør ammende rådes til å følge med mengden morsmelk, da systemisk absorpsjon av østrogen teoretisk kan redusere melkemengden (3). En kilde oppgir at ammende bør vente til ammingen er veletablert, omtrent etter 6-8 uker, før man bruker østrogenholdig prevensjon (5). Vi har ikke funnet spesifikke anbefalinger for tid før oppstart med vaginalt østrogen etter fødsel.

Det er kjent at tromboserisikoen er økt hos alle kvinner etter fødsel, særlig de tre første ukene. Når det gjelder østrogenholdige legemidler som prevensjonsmidler er det kjent at disse også øker risikoen for tromboser (6). Ammende med andre risikofaktorer for VTE bør generelt ikke bruke kombinasjons prevensjonsmidler 4-6 uker etter fødselen. Verdens helseorganisasjon (WHO) er mer restriktive, og sier at kombinasjons p-piller ikke bør brukes hos ammende før 42 dager etter fødsel, og generelt er ulempen ved bruke større enn fordelene mellom 6 uker og 6 måneder etter fødsel (7).

Det er uavklart om, eller i hvilken grad, vaginal administrasjon av østrogen påvirker risiko for VTE, men fordi bruk av lavdose vaginal østradiolbehandling kun gir en beskjeden økning i serumøstradiol, vurderes systemiske bivirkninger som mulig, men lite sannsynlig, og additiv risikoøkning for VTE vurderes som liten (8).

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok. Amming og legemidler. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 15. mai 2019).
  2. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Estriol - vaginalt. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Søk: 28. juni 2023).
  3. Pamela B. Overview of the postpartum period: Disorders and complications. Version 14.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 6. september 2022).
  4. RELIS database 2013; spm.nr. 4721, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  5. Hale TW, Krutsch K, editors. Medications and mothers milk 2023; 20th ed.: 165-6.
  6. RELIS database 2020; spm.nr. 14074, RELIS Vest. (www.relis.no)
  7. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Contraceptives, Oral, Combined. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501922/ (Sist oppdatert: 15. april 2023).
  8. RELIS database 2020; spm.nr. 8177, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)