Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bivirkninger av klaseormedrue (Remifemin) og bruk sammen med desogestrel



Fråga: En tidligere frisk kvinne, som bruker desogestrel (Cerazette), plages med hetetokter i forbindelse med overgangsalder. Kan pasienten bruke klaseormedrue (Remifemin) sammen med desogestrel? Hva er mulige bivirkninger ved bruk av Remifemin generelt?

Sammanfattning: Det er ingen kjente interaksjoner mellom desogestrel og klaseormedrue, men det utelukker ikke sikkert at det foreligger en interaksjon fordi interaksjoner mellom plantebaserte produkter og legemidler kun i liten grad er undersøkt. Generelt gir klaseormedrue lite bivirkninger ved bruk, og de vanligste rapporterte bivirkningene er gastrointestinale plager og hudreaksjoner. Det er rapportert om levertoksisitet under behandling med klaseormedrue.

Svar: Sikkerhet
RELIS skrev i 2020 en utfyllende artikkel på sin hjemmeside om klaseormedrue mot overgangsplager (1) som tok for seg virkningsmekanisme, effekt, sikkerhet (bivirkninger) og behandlingsanbefalinger. Følgende er mest relevant angående sikkerhet:

Klaseormedrue er godkjent i Norge som et såkalt veletablert plantebasert legemiddel. De plantebaserte legemidlene har samme krav til kvalitet når det gjelder produksjon, men betydelig reduserte krav til dokumentasjon av effekt og sikkerhet, sammenlignet med andre legemidler.

Generelt gir klaseormedrue lite bivirkninger ved bruk. Vanligst rapportert er gastrointestinale symptomer og hudreaksjoner. På bakgrunn av manglende dokumentasjon for sikkerhet ved slik bruk, anbefales det vanligvis at kvinner som har eller har hatt brystkreft ikke bruker klaseormedrue
I Natural Medicines database er klaseormedrue vurdert som mulig sikkert og generelt godt tolerert, ved anbefalt bruk. Det understrekes at de fleste studier som er gjort kun er av inntil seks måneders varighet. De vanligste bivirkningene oppgis å være ømme bryst, svimmelhet, gastrointestinale symptomer, hodepine, irritabilitet, utslett og trøtthet. Det finnes en del rapporter om leverskade etter bruk av klaseormedrue, men det er ikke sikkert fastslått at klaseormedrue har vært årsaken til leverskaden i disse tilfellene (2).

Den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for klaseormedrue oppgir også at tilfeller av levertoksisitet er rapportert, uten at frekvensen av bivirkningen er kjent. Hudreaksjoner, ansiktsødem, perifert ødem, gastrointestinale symptomer og vektøkning har blitt rapportert i sjeldne (<0,1%) tilfeller (3).

Interaksjoner
Generelt er interaksjoner mellom plantebaserte produkter og legemidler i liten grad undersøkt (4).

Preparatomtalen angir at det ikke er rapportert om interaksjoner for klaseormedrue (3), og vi finner ingen kjente interaksjoner mellom desogestrel og klaseormedrue ved søk i ulike interaksjonsdatabaser (5-7). Dette utelukker ikke at det foreligger interaksjoner som ennå ikke er kjente.

Natural Medicines database angir noen potensielle interaksjoner mellom klaseormedrue og enkelte legemidler, men dette er basert på varierende grad av evidens: Samtidig bruk med atorvastatin kan øke risiko for forhøyede leververdier (én pasientrapport). Samtidig bruke med cisplatin kan teoretisk redusere effekten av cisplatin (dyrestudier). Klaseormedrue kan muligens interagere med CYP2D6-substrater, gjennom å hemme CYP2D6, men det foreligger motstridende data (kliniske studier). Klaseormedrue kan muligens interagere med substrater for legemiddeltransportøren OATP, gjennom å hemme OATP2B1 ( in vitro-studier). Samtidig bruk med levertoksiske legemidler kan øke risiko for leverskade (artikler) (2)

Referenser:
  1. Langaas HC, Roland PDH. Klaseormedrue mot overgangsplager. (www.relis.no)
  2. Natural Medicines. Black cohosh. https://naturalmedicines.therapeuticresearch.com/ (Sist oppdatert: 12. januar 2022).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Remifemin. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 16. desember 2014).
  4. Fleiner HF. Roland PDH. Plantebaserte produkter – hva vet vi? Utposten 2017; 46(2): 52-4.
  5. Statens legemiddelverk. Interaksjonssøk. https://www.legemiddelsok.no/sider/Interaksjoner.aspx (Søk: 29. juni 2023).
  6. Micromedex® 2.0 (online). Drug Interactions. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 29. juni 2023).
  7. Lexi-Interact in Lexicomp in UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 29. juni 2023).