Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Urgeinkontinens og antikolinergika



Fråga: Viser til tidligere artikkel om inkontinens hos eldre (1). Pasienten har over lang tid brukt fesoterodin 4 mg (Toviaz) med god effekt mot urgeinkontinens, men seponert legemidlet grunnet munntørrhet som bivirkning. Vil solifenacin (Vesicare) eller darifenacin (Emselex) kunne gi mindre munntørrhet?

Sammanfattning: I SPC for både fesoterodin, solifenacin og darifenacin er munntørrhet angitt som en svært vanlig bivirkning (>10%). Denne antikolinerge bivirkningen er både doseavhengig og reversibel. Dersom behandlende lege har vurdert at et antikolinergt legemiddel er indisert, kan man forsøke dosereduksjon av fesoterodin eller bytte til lavest mulig effektiv dose av solifenacin eller darifenacin. Dersom pasienten opplever uakseptable bivirkninger eller manglende effekt bør behandlingen avsluttes.

Behandlende lege må vurdere om det er andre aktuelle behandlingsalternativer, eller hvor vidt det er aktuelt å bytte til et annet antikolinergt legemiddel.

Svar: Ved urgeinkontinens er muskulaturen i urinblæren overaktiv, og det foreligger en ukontrollert tømningsrefleks. Medikamentell behandling angis som andrevalg ved urgeinkontinens, etter blære og bekkenbunnstrening. Av medikamentell behandling foreslås mirabegron som et førstevalg ved idiopatisk og nevrogen årsak, da effekten tilsvarer den for antikolinergika, men uten de antikolinerge bivirkninger (2).

Indikasjonen for bruk av antikolinerge inkontinensmidler (som fesoterodin, solifenacin, og darifenacin) er overaktiv blære eller urgeinkontinens (3-5). Kombinasjon av tolterodin og pilokarpin (et parasympatomimetika som ikke er registrert i Norge) er vist å kunne redusere forekomsten av munntørrhet uten tap av klinisk effekt (2). Det er likevel generelt sett ikke tilrådelig å behandle en bivirkning av et legemiddel med et annet legemiddel.

I de godkjente norske preparatomtalene (SPC) til fesoterodin, solifenacin og darifenacin er munntørrhet angitt som en svært vanlig bivirkning (>10%) (3-5) av alle tre virkestoffene. I den nevnte artikkelen får fesoterodin, solifenacin og darifencin henholdsvis skår tre (sterk antikolinerg aktivitet), to (klinisk signifikant antikolinerg aktivitet) og en (potensiell antikolinerg effekt) i en oversikt over legemidler med potensiell antikolinerg aktivitet (1). Andre kilder klassifiserer den antikolinerge aktiviteten til fesoterodin, solifenacin og darifencin som sammenlignbar og høy (6, 7). Et legemiddel med en høy antikolinerg effekt vil i tillegg til munntørrhet kunne øke risikoen for kognitiv påvirkning, fall og mortalitet hos eldre over 50 år. Større doser og langvarig bruk er assosiert med en økt risiko for demens (6).

Bivirkningene ved bruk av antikolinerge inkontinensmidler er doseavhengige og reversible (5). Dersom behandlende lege i dette konkrete tilfellet vurderer at et antikolinergt legemiddel er den beste behandlingen mot urgeinkontinens bør den laveste effektive dosen tilstrebes. Da munntørrhet som bivirkning er doseavhengig og reversibel, kan man eventuelt forsøke å redusere dosen av fesoterodin eller forsøke et annet antikolinergt legemiddel, som solifenacin eller darifenacin, for å se om det gir mindre uttalt munntørrhet.

Referenser:
  1. Bandlien CL, Eriksen AK. Inkontinensmidler hos eldre. Utposten 2018; 47(2): 50-51.
  2. Norsk elektronisk legehåndbok. Urgeinkontinens hos kvinner. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 17. februar 2023).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Emselex. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 9. februar 2022).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Vesicare. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 1. august 2021).
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Toviaz. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 11. januar 2023).
  6. National health service. Anticholinergic burden (ACB). https://www.nhs.uk/ (Søk: 26. juli 2023)
  7. Paula A Rochon. Drug prescribing for older adults. Anticholinergic activity of medications (table 3). Version 14.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 12. juli 2023).