Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Acitretin, beksaroten og muskelspastisitet



Fråga: Pasient med kutant T-cellelymfom og cerebral parese er behandlet med acitretin noen måneder, og merker betydelig økt stivhet i kroppen. Kan acitretin gi økt spastisitet som bivirkning? Er det risiko for lignende bivirkning ved bruk av beksaroten (Targretin)?

Sammanfattning: Det er ikke kjent at acitretin eller beksaroten kan forårsake bivirkninger som muskelkrampe eller - spasme. Det er ut i fra tilgjengelig informasjon vanskelig å forutsi om beksaroten vil føre til muskelspasmer hos den aktuelle pasienten.

Vi anbefaler at dette tilfellet meldes som mistenkt bivirkning til RELIS via melde.no.

Svar: Virkningsmekanisme
Acitretin er en syntetisk analog av retinolsyre (vitamin A). Virkningsmekanismen er i stor grad ukjent, men er tenkt å ha sin effekt gjennom binding til retinoid acid receptor (RAR) (1). Virkningen skyldes trolig antiinflammatorisk effekt og normalisering av celledifferensieringen og keratiniseringsprosessen i overhuden (2).

Beksaroten er også en syntetisk retinoidanalog, som virker biologisk gjennom selektiv binding og aktivering av retinoid-X-receptorene (RXR). Når disse reseptorene er aktivert, fungerer de som transkripsjonsfaktorer som regulerer prosesser som celledifferensiering og -formering, apoptose og insulinsensibilisering. Den nøyaktige virkningsmekanismen til beksaroten ved behandling av kutant T-cellelymfom (CTCL) er ukjent (3).

Muskelbivirkninger
I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) til acitretin er bivirkningene omtalt som doseavhengige og vanligvis reversible (4). Muskelkramper eller - spasmer er ikke angitt som en kjent bivirkning i SPC eller omtalt i monografidatabasen Micromedex for acitretin, men artralgi og myalgi er angitt som vanlige (<10%) bivirkninger (1,4). Det foreligger ingen kontraindikasjon, eller forsiktighetsregel, for bruk av acitretin hos pasienter med cerebral parese. Ingen relevante bivirkninger er angitt blant kjente nevrologiske bivirkninger (4).

Beksaroten har en annen bivirkningsprofil enn andre orale, ikke-RXR selektive retinoide legemidler. På grunn av den primære RXR-bindingsaktiviteten, er det mindre sannsynlig at beksaroten forårsaker mukokutantoksisitet, negle- og hårtoksisitet, artralgi og myalgi, som det rapporteres om hyppig med RAR-legemidler. Likevel angis myalgi og artralgi som vanlige bivirkninger (<10%) og myasteni som en mindre vanlig (<1%) av beksaroten. Muskelkramper eller-spasmer er ikke nevnt som kjent bivirkning (3).

Ved søk i medisinsk litteratur har vi ikke funnet publikasjoner hvor muskelkramper eller-spasmer ved bruk av acitretin eller beksaroten er beskrevet.

Bivirkningsdiagnostikk
Bivirkningsdiagnostikk krever en fullstendig legemiddelanamnese som bør omfatte alle legemidler (også kosttilskudd og plantebaserte legemidler), doser, eksponeringstid, tidligere reaksjoner og tidsrelasjon mellom bruk og symptomdebut, samt utfall av seponering (5). Det er viktig at ikke-medikamentelle årsaker til pasientens symptomer utelukkes.

Forutsigbare bivirkninger utgjør omtrent 80% av alle bivirkninger av legemidler. De er i hovedsak doseavhengige og kan forklares ut fra legemidlets virkningsmekanisme. De er oftest vanlige og kjente ved godkjenningstidspunktet for legemidlet da de som regel er avdekket under de kliniske utprøvingene som ligger til grunn for godkjenning av legemidlet. Fordi de fleste av disse bivirkningene er doserelaterte, kan de ofte håndteres med dosejustering (5).

Tidsrelasjonen mellom oppstart av et legemiddel og symptomdebut er viktig for å vurdere om det er plausibelt at det er en sammenheng. Sannsynligheten for en årsakssammenheng mellom legemiddel og symptomer øker hvis symptomene oppstår eller forverres når likevektskonsentrasjonen er oppnådd for legemidlet eller når likevektskonsentrasjonen igjen er oppnådd etter at dosen er økt. Sannsynligheten for en årsakssammenheng øker også dersom symptomene bedres eller forsvinner ved reduksjon i dose eller ved seponering (6).

Vi oppfordrer til å melde inn mistenkt bivirkning via melde.no.

Referenser:
  1. Micromedex® 2.0 (online). Acitretin (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 7. mars 2023).
  2. Norsk legemiddelhåndbok. L16.2.3.1 Acitretin. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 15. september 2021).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Targretin. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 26. januar 2022).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Neotigason. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 16. mars 2020).
  5. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. G5 Bivirkninger og legemiddelovervåking. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 25. oktober 2017).
  6. Edwards IR, Aronson JK. Adverse drug reactions: definitions, diagnosis, and management. Lancet 2000; 356 (9237): 1255-9.