Frågedatum: 2023-08-25

RELIS database 2023; id.nr. 9517, RELIS Midt-Norge

Alirokumab og økning i kreatin kinase (CK)

Fråga: En pasient har nylig hatt amaurosis fugax (forbigående blindhet) grunnet hyperkolestrelemi. Pasienten autoseponerte kolesterolsenkende behandling og ble satt på alirokumab (Praluent) 75 mg. Dette har gitt god effekt, men samtidig økning av kreatin kinase (CK) til 453 U/L (referanseområde: 35–210 U/L) etter oppstart av alirokumab. Det er ønskelig med doseøkning av alirokumab, men kan dosen økes til 150 mg med økende CK?

Sammanfattning: Det er ikke sett en tendens til økte kreatin kinase (CK)-nivåer ved behandling med alirokumab, og eksisterende forhøyet CK-nivå er ikke angitt som en forsiktighetsregel ved slik behandling. På bakgrunn av dette er kan alirokumabdosen trolig økes som angitt. Dersom årsak til pasientens CK-stigning ikke er kjent, eller mistenkes å være knyttet til alirokumab, bør dette utredes nærmere. Når pasienten har økt CK-nivå bør dette monitoreres videre og på generelt grunnlag bør doseøkning av legemidler som mistenkes å være medvirkende årsak til CK-stigningen unngås.

Svar: Økning i kreatin kinase (CK) er ikke angitt som en kjent bivirkning av alirokumab i den godkjente norske preparatomtalen (SPC). Aktuell eller tidligere høye CK-verdier er heller ikke angitt som kontraindikasjon eller forsiktighetsregel for alirokumab (1).

I en studie ble behandling med PCSK9-hemmere hos statinintolerante pasienter med markant økt CK undersøkt. Totalt 26 pasienter med CK >1000 U/L ble behandlet med enten alirokumab (n=12) eller evolokumab (n=14). Pasientene som fikk alirokumab fikk henholdsvis 75 mg (n=10) eller 150 mg (n=2). For 24 (92%) av pasientene så man en reduksjon på <50% i CK-nivå, og for 12 (46%) returnerte CK-nivåene til normalverdi. Forfatterne oppsummerer at pasienter med CK-stigning av statinbehandling, eller andre årsaker, trolig kan behandles med PCSK9-hemmere, men at antallet pasienter i studien er for lavt til å konkludere sikkert. De understreker også at CK-stigning kan ha andre eller medvirkende årsaker, blant annet fysisk aktivitet, alkohol, andre legemidler eller toksiner, autoimmun sykdom eller metabolsk-, endokrin- eller elektrolyttforstyrrelser. Forfatterne oppgir at dette bør utredes, spesielt om årsak til økt CK-nivå ikke er kjent (2).

En systematisk oversikt og metaanalyse av 35 randomiserte, kontrollerte studier (RCT) med tilsammen 45539 pasienter fant ingen tendens til økte CK-nivåer av behandling med PCSK9-hemmere sammenlignet med placebo (3). Dette samsvarer med en konsensusuttalelse fra European Society of Cardiology og European Atherosclerosis Society Task Force (4).

I en oppfølgingsstudie (ALIROC07997) skal blant annet eventuelle muskelbivirkninger, leverfunksjon og CK-endringer hos HIV-pasienter behandlet med alirokumab undersøkes. Det foreligger ingen data fra denne studien per dato (5).

1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Praluent. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 29. juni 2023).
2. Volis I, Hislop E et al. A safety and clinical efficacy analysis of PCSK9 monoclonal antibodies in patients with markedly elevated creatine phosphokinase levels. Am J Blood Res 2021; 11(4): 399-404.
3. Karatasakis A, Danek BA et al. Effect of PCSK9 Inhibitors on Clinical Outcomes in Patients With Hypercholesterolemia: A Meta-Analysis of 35 Randomized Controlled Trials. J Am Heart Assoc; 6(12): e006910.
4. Landmesser U, Chapman MJ, et al; European Society of Cardiology (ESC); European Atherosclerosis Society (EAS). European Society of Cardiology/European Atherosclerosis Society Task Force consensus statement on proprotein convertase subtilisin/kexin type 9 inhibitors: practical guidance for use in patients at very high cardiovascular risk. Eur Heart J 2017; 38(29): 2245-55.
5. European Medicines Agency (EMA). Summary of risk management plan for PRALUENT (Alirocumab). https://www.ema.europa.eu/en/medicines/ (17. februar 2022).