Frågedatum: 2023-11-08

RELIS database 2023; id.nr. 9603, RELIS Midt-Norge

Påvirkes sårtilheling ved bruk av acitretin?

Fråga: En pasient bruker acitretin 90 mg/uke med god effekt. Det er planlagt kirurgi og ortoped har i enkelte inngrep ønsket at isotretinoin skal seponeres i god tid på forhånd på grunn av tendens til vanskeligere sårtilheling. Er det noen data for dette ved bruk av acitretin?

Sammanfattning: Det foreligger begrenset og sprikende dokumentasjon angående sårtilheling ved bruk av acitretin. Vi kan ikke utelukke at bruk i forbindelse med kirurgi kan påvirke sårtilhelingen. Det bør gjøres en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle om acitretinoin skal seponeres ved planlagt kirurgi.

Svar: I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) til acitretin oppgis ikke påvirkning avsårtilheling som en kjent bivirkning ved bruk av acitretin (1).

I Lexicomp oppgis "wound healing impairment" som en bivirkning av acitretin med forekomst på <1% (2).

Det foreligger begrenset dokumentasjon på sårtilheling ved bruk av acitretin.

I en dyrestudie som inkluderte 32 rotter undersøkte forfatterne effekten av topikal tretinoin og peroral acitretin på sårtilheling. Et 6 mm sirkulært sår ble laget på ryggen til rottene med punktbiopsi. Rottene ble delt inn i fire grupper, hvor den første gruppa var kontrollgruppe og fikk ingen behandling. Den andre gruppen fikk administrert dekspantenol (for eksempel Bepanthen) en gang daglig. Gruppe nummer tre fikk 0,1% tretinoin krem applisert daglig. Fjerde gruppe fikk 2,5 mg/kg acitretin peroralt daglig. Gjennomsnittlig fullstendige restitusjonstid for sårtilheling var signifikant lengre i acitretin gruppen enn i kontrollgruppen og dekspantenol gruppene, men kortere i acitretin gruppen enn tretinon gruppen (p<0,05). Forfatterne konkluderer med at basert på funnene kan topikal tretinoin og peroral acitretin forsinke sekundær sårtilheling, epitelisering og angiogenese (3).

I en annen studie undersøkte forfatterne sårtilheling hos organtransplanterte pasienter både med og uten systemisk acitretinbehandling. Totalt 29 pasienter som var immunsupprimerte etter organtransplantasjon gjennomgikk behandling av basalcelle- eller plateepitelkarsinom med Mohs eller eksisjonskirurgi, med totalt 85 sår. Sår ble evaluert postoperativt etter gjennomsnittlig 12,9 dager og 75,8 dager. Endepunktene for alle sår inkluderte infeksjon, hypertrofisk granulasjonsvev og hypertrofisk arrdannsele. Rekonstruerte sår ble også evaluert for separasjon av lagene i det kirurgiske såret. Det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom acitretingruppen og kontrollgruppen i forekomsten av infeksjon, separasjon av lagene i det kirurgiske såret, hypertrofisk granulasjonsvev eller hypertrofisk arrdannelse ved evauleringspunktene. Forfatterne konkluderer med at acitretin ikke synes å øke risikoen for komplikasjoner ved sårtilheling
hos organtransplanterte pasienter (4).

I en kunnskapsoppsummering om bruk av acitretin i dermatologi oppgis det at selv om acitretin fører til overdreven dannelse av granulasjonsvev, påvirker det ikke sårtilheling nevneverdig. Forfatterne av kunnskapsoppsummeringen viser deretter til studien som inkluderte transplantasjonspasientene nevnt i avsnittet over, og oppgir at det derfor ikke er nødvendig å stoppe behandling med acitretin for rutineoperasjoner som ortopediske prosedyrer (5).

I en nyere kasusserie fra 2019 beskrives to pasienter med separasjon av lagene i det kirurgiske såret etter oppstart med systemisk retinoid etter kutan kirugi. I en av kasuistikkene var isotetinoin ansett å minske kollagenproduksjonen. I den andre kasuistikken ble det vurdert at acitretin reduserte fibroblast proliferasjon og kollagenproduksjon, som resulterte i at såret åpnet seg. Basert på disse kasuistikkene anbefaler forfatterne å utsette systemisk retinoidbehandling i 6 måneder til 1 år etter kutan kirurgi, spesielt ved kosmetiske områder (6).

I en konsensus retningslinje om bruk av acitretin ved psoriasis, utarbeidet av Spanish Academy of Dermatology and Venereology, oppgir forfatterne at bruk av acitretin ikke er kontraindisert under kirurgi. Likevel bør lege nøye vurdere mulige fordeler ved å redusere dosen eller midlertidig opphold i behandling med acitretin for å hindre mulige postoperative komplikasjoner assosiert med bivirkningene til acitretin. Det spesifiseres ikke om dette gjeler sårtilheling spesifikt (7).

Anbefalinger om behandlingspause ved operative inngrep hviler i hovedsak på klinisk erfaring. Behandler må derfor utvise klinisk skjønn og tilpasse behandlingspause ved kirurgi. Ved mindre inngrep, vil en anbefale kortere behandlingspause enn ved større inngrep. I tillegg vil faren for sykdomsoppbluss og sykdommens alvorlighetsgrad, innvirke på den anbefalte behandlingspausen behandler gir. I vurderingen bør også medikamentdose og behandlingsintervall inngå.

1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Neotigason. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 5. september 2023).
2. Lexicomp in UpToDate. Acitretin: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 8. november 2023).
3. Gunes Bilgili S, Calka O et al. The effects of retinoids on secondary wound healing: biometrical and histopathological study in rats. J Dermatolog Treat. 2013; 24(4): 283-9.
4. Tan SR, Tope WD. Effect of acitretin on wound healing in organ transplant recipients. Dermatol Surg. 2004; 30 (4 Pt 2): 667-73.
5. Sarkar R, Chugh S, Garg VK. Acitretin in dermatology. Indian J Dermatol Venereol Leprol. 2013 Nov-Dec;79(6):759-71.
6. Aksoy HM, Aksoy B et al. Systemic retinoids and scar dehiscence. Indian J Dermatol. 2019; 64(1): 68-70.
7. Carretero G, Ribera M et al. Psoriasis Group of the AEDV. Guidelines for the use of acitretin in psoriasis. Psoriasis Group of the Spanish Academy of Dermatology and Venereology. Actas Dermosifiliogr. 2013; 104(7): 598-616.