Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandling av fotsopp ved amming



Fråga: En kvinnelig pasient med fotsopp (interdigital) ammer sitt 16 måneder gamle barn. Pasienten har forsøkt klotrimazol (Canesten) krem i fire uker uten hell. Det er nå ønskelig å forsøke terbinafin (Lamisil) krem. Er dette forenelig med amming? Kvinnen ønsker graviditet om ikke lenge og det er ønskelig å bli kvitt fotsoppen før den tid. Hvis terbinafin krem ikke gir tilstrekkelig effekt, kan man behandle peroralt og samtidig amme?

Sammanfattning: Lokalbehandling med terbinafin krem kan trygt brukes under amming. På grunn av barnets alder og ammefrekvens i det aktuelle tilfellet forventer vi ikke at barnet vil påvirkes dersom behandlende lege vurderer at mor skal behandles med terbinafin krem. Likevel, på grunn av indikasjonens alvorlighetsgrad og behandlingsvarighet er vår vurdering at man bør vente med peroral behandling til ammingen er avsluttet.

Svar: Fotsopp behandles generelt med lokale midler, men ved utbredte og i gjenstridige tilfeller kan peroral behandling gis, eventuelt i kombinasjon med lokalbehandling. Terbianfin krem er gjerne å foretrekke fremfor imidazol-preparatene på grunn av raskere innsettende effekt (1).

Terbinafin og amming
Topikal bruk
Ved bruk av terbinafin krem på et begrenset hudområde, som på føttene, er det svært lite av virkestoffet som når systemisk sirkulasjon og følgelig morsmelken. Den lille mengden som eventuelt går over i morsmelken vil ikke være av betydning for barnet som ammes. Kvinnen kan likevel oppfordres til å vaske hender etter påsmøring slik at barnet ikke kommer i kontakt med terbinafin krem via mors hud (2-5).

Systemisk bruk
Sikkerhet ved amming
Det er generelt lite dokumentasjon på overgang av terbinafin til morsmelk ved peroral behandling. For utdypende informasjon om overgang til morsmelk viser vi til en tidligere RELIS-utredning (6).

På bakgrunn av det begrensede datagrunnlaget og relativt lang behandlingstid, er enkelte kilder tilbakeholdne med å anbefale peroral bruk av terbinafin under amming. Den dokumentasjonen som finnes antyder at systemisk behandling med doser på 500 mg gir lave nivå i morsmelk, og påvirkning av barnet som ammes er ikke forventet, spesielt ikke dersom barnet er eldre enn to måneder (6). Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell angir at terbinafin tabletter kan brukes med forsiktighet av ammende og at overgang til morsmelk er minimal (2).

Barnets alder
Generelt er nyfødte, og spesielt hvis barnet er prematurt eller sykt, og barn under 2-3 måneder som fullammes mest følsomme for påvirkning av legemidler i morsmelken. Nesten 80% av bivirkninger rapportert hos brysternærte barn, har vært hos nyfødte og spedbarn under to måneder. Årsaken til dette er at barn under to måneder, og spesielt premature barn, omsetter og utskiller de fleste legemidler vesentlig langsommere enn eldre barn og voksne (2).

Terbinafin har lang halveringstid (30 timer) (7), og på grunn av fare for akkumulering og potensiell leverskade, anbefales det forsiktighet ved bruk under amming. Hale og medforfattere anbefaler å utsette behandlingen med terbinafin tabletter hos mor til spedbarnet som ammes er minst 18 måneder gammelt (8).

Terbinafin og graviditet
Erfaring med bruk av terbinafin hos gravide er i likhet med bruk ved amming begrenset. Ved lokalbehandling med terbinafin er likevel systemisk absorpsjon liten (<5%), og terbinafin krem kan brukes i graviditeten. Systemisk behandling med terbinafin tabletter bør unngås i svangerskapet (9-11).

Ut fra et generelt føre-var-prinsipp er vår vurdering at man venter med peroral behandling av fotsopp til etter graviditet og ammeperiode. Ved fotsopp kreves det behandling i flere uker. Behandlende lege kan likevel vurdere at det er aktuelt å starte terbinafin tablettkur under graviditet/amming, men dette må vurderes individuelt.

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. Fotsopp - tinea pedis. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 11. September 2023).
  2. Norsk legemiddelhåndbok. Amming og legemidler. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 15. mai 2019).
  3. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Terbinafin. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Søk: 21. November 2023).
  4. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Terbinafine. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501922/ (Sist oppdatert: 31. Oktober 2018).
  5. Specialist pharmacy service (SPS). Safety in Lactation: Antifungal skin preparations. https://www.sps.nhs.uk/ (Publisert: 21. September 2020).
  6. RELIS database 2023; spm.nr. 9470, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  7. Norsk legemiddelhåndbok. Terbinafin. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 15. november 2018).
  8. Hale TW, Krutsch K, editors. Medications and mothers milk 2023; 20th ed.: 626.
  9. Källén K, Winbladh B. Janusmed fosterpåverkan. Terbinafin. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedfosterpaverkan/ (Sist endret: 4. juni 2021).
  10. Norsk legemiddelhåndbok. Graviditet og legemidler. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 15. mai 2019).
  11. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation (online). Terbinafine. In: Medicines Complete. https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 20. november 2023).