Lisdeksamfetamin og graviditet
Fråga: En gravid kvinne sluttet med lisdeksamfetamin (Aduvanz) mot ADHD, i samråd med lege, da hun oppdaget at hun var gravid. Hun har en del annen tilleggsproblematikk. Pasienten ønsker å starte opp igjen dersom det er mulig i andre trimester, mens fastlegen mener det ikke er aktuelt. Kvinnen har ikke vært vurdert av psykiater. Kan pasienten stå på lisdeksamfetamin eller noe tilsvarende i graviditeten? Hvordan er anbefalingene rundt ADHD-medisin hos gravide?
Sammanfattning: Det er ikke sett noen teratogen effekt ved bruk av lisdeksamfetamin i graviditeten, men det finnes rapporter om at lisdeksamfetamin kan øke risikoen for prematur fødsel, neonatal morbiditet og abstinenssymptomer. Flere konklusive studier trengs, og det det mangler også studier av tilstrekkelig kvalitet med tanke på påvirkning av barnets utvikling på lengre sikt. Behandlende lege har her funnet at det ikke er riktig å behandle den aktuelle pasienten med sentralstimulerende legemiddel i graviditeten, og ansvaret for en eventuell behandling ligger hos pasientens lege. Om eventuelt andre ADHD-midler er aktuelle, blir opp til pasientens lege å avgjøre. All behandling med ADHD-midler i graviditeten er basert på individuell vurdering.
Svar: Det foreligger relativt mye erfaring med behandling med ADHD-legemidler med sentralstimulerende effekt, særlig for metylfenidat, i graviditeten. Det finnes ingen sikker dokumentasjon som tyder på at bruk av lisdeksamfetamin i graviditeten gir økt risiko for fosterskader (1).
I det svenske medisinske fødselsregisteret er det registrert 1551 barn av mødre rapportert behandlet med ADHD-legemidler tidlig i svangerskapet. Av barna hadde 36 en misdannelsesdiagnose (mot 30-31 forventet i normalpopulasjonen). Misdannelsesraten var dermed relativt normal. Andelen barn som ble født for tidlig var imidlertid betydelig økt (129 mot 95 forventede). Andelen barn som var små for alderen var ikke økt (2,8 % mot forventede 2,7 %). Blant 174 barn registrert eksponert for lisdeksamfetamin i tidlig graviditet var andelen premature og små for alderen normal (1).
I en svensk studie så forfatterne sett en liten økt risiko for moderat prematuritet ved bruk av ADHD-legemidler hos gravide, noe andre forskere også har sett. I tidligere, små studier, der mange av kvinnene også hadde andre risikofaktorer, ble det sett en sammenheng med lav Apgar-skår og risiko for spontanabort ved bruk av ADHD-legemidler. Andelen barn i det svenske medisinske fødselsregisteret eksponert for lisdeksamfetamin i tidlig graviditet med lav Apgar-skår ved fem minutter var klart høyere enn forventet (ni barn mot to til tre forventede) (1).
Det foreligger en noe økt risiko for neonatale symptomer, særlig sentralnervøse effekter, som kan være et tegn på abstinenssymptomer (neonatale adapsjonssymptomer) ved bruk av sentralstimulerende legemidler. Barnelege ved fødeavdelingen må informeresom tilfeller der mor har brukt lisdeksamfetamin før fødsel (1).
Det mangler studier av tilstrekkelig kvalitet på om bruk av lisdeksamfetamin hos gravide kan påvirke barnets utvikling på lengre sikt. Forskrivning av lisdeksamfetamin hos gravide bør kun skje etter en grundig nytte- og risikovurdering hos behandlende lege. Valg av farmakoterapi bør gjøres ut ifra sikkerhetsprofil i svangerskapet og eventuell tidligere god respons (1).
Kvinner med psykisk sykdom trenger tett oppfølging under svangerskapet, fødsel og i barselperioden. Det bør etterstrebes en tverrfaglig oppfølgning, med obstetriker, jordmor, fastlege og psykolog eller psykiater. Så godt det lar seg gjøre bør det legges en plan både for fødsel og barselstid. Der hvor det er behov kan den gravide vurderes for innleggelse for behandling eller avlastning. Noen kvinner vil kunne trenge lengre liggetid på sykehuset etter fødsel, både for vurdering av mors psykiske tilstand og for observasjon av barnet med tanke på eventuelle reaksjoner. Når legemiddelbehandling er indisert, bør dette alltid kombineres med ikke-farmakologisk behandling (2).
Referenser:- Källén K, Winbladh B. Janusmed fosterpåverkan. Lisdexamfetamin. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedfosterpaverkan/ (Sist endret: 23. august 2023).
- Steen TB. et al. Mental helse i svangerskapet. Norsk gynekologisk forening Veileder i fødselshjelp (2020). ePub. ISBN 978-82-692382-0-4. hentet 30. november 2023. Tilgjengelig fra: Mental helse i svangerskapet (legeforeningen.no).