Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Nevrologiske og kognitive bivirkninger av sekukinumab?



Fråga: Hos en pasient som behandles med sekukinumab (Cosentyx) for psoriasisartritt oppsto det for noen måneder siden smerter i korsryggen og i perioder strålende smerte ned i føttene bilateralt. Det oppleves som å gå på puter under føttene. Pasienten opplever også smerte bakside legg bilateralt, som støl muskulatur. Pasienten har hatt flere episoder med nummenhet i skrittet som kan vare opp til noen timer. I tillegg har pasienten den siste tiden opplevelse av hjernetåke, ordleting og nedsatt hukommelse. Normale funn ved undersøkelser av både rygg og bekken, blant annet MR uten funn. Pasienten har vært under utredning og utredes videre etter multippel sklerose (MS)-protokoll. Kan dette være en bivirkning av sekukinumab?

Sammanfattning: Nevrologiske og kognitive symptomer, som beskrevet hos den aktuelle pasienten, er ikke kjente bivirkninger av sekukinumab. Vi har ikke funnet litteratur vedrørende redusert kognitiv funksjon eller nevrologiske utfall, som beskrevet, som følge av behandling med sekukinumab.

Svar: Sekukinumab, nevrologiske bivirkninger og kognitive bivirkninger
I monografidatabaser, som den godkjente norske preparatomtalen (SPC), Micromedex og Lexicomp, er ikke lignende nevrologiske eller kognitive bivirkninger/symptomer angitt som kjente bivirkninger av sekukinumab (1-3).

I en artikkel hvor forfatterne diskuterer nevrologiske komplikasjoner ved biologisk behandling av psoriasis, oppgis de typiske bivirkningene av behandling med IL-17-hemmere (slik som sekukinumab) å inkludere halsverk, leddsmerter og hodepine. I fase III-studier ble det ikke sett noen nevrologiske komplikasjoner ved bruk av IL-17-hemmere. Forfatterne oppgir at det foreløpig ikke foreligger beskrivelser av slike tilfeller i litteraturen. På grunn av studielengde og størrelsen på studiegruppene, kan det antas at bruk av IL-17-hemmere mest sannsynlig er trygt med tanke på nevrologiske hendelser (4).

Vi har ikke funnet litteratur vedrørende redusert kognitiv funksjon ved bruk av sekukinumab.

Sekukinumab og multippel sklerose (MS)
I en liten kunnskapsoppsummering oppgir forfatterne at det er lite data tilgjengelig vedrørende bruk av biologiske legemidler hos pasienter med psoriasis og MS. Videre angis det at bruk av IL-17-hemmer og IL-12-hemmer kan være fordelaktig hos pasienter med psoriasis og MS (5).

I en tidligere RELIS-utredning angis mulig terapeutisk effekt av IL-17-hemmere ved MS. Det foreligger artikler som viser til prekliniske og kliniske data som tyder på at IL-17 trolig er viktig i patogenesen bak MS, og at IL-17-hemmere blir testet ut som mulige behandlingsalternativ ved MS (6).

I en randomisert, placebokontrollert studie (RCT) hvor endring i lesjoner i hjernen ble studert hos 73 pasienter med MS behandlet med sekukinumab eller placebo i en periode på 20 uker var sekukinumab assosiert med statistisk signifikant bedring i noen, men ikke alle, av endepunktene. Behandlingen angis å være godt tolerert, og de fleste pasientene hadde ikke tilbakefall under studien. Det var prosentvis flere som fikk tilbakefall i placebogruppen enn i sekukinumab-gruppen, henholdsvis 31 % og 18 %. En oppfølgingsstudie med flere inkluderte pasienter og testing av ulike doser ble igangsatt, men avsluttet før den var fullført med begrunnelse i at det i mellomtiden var utviklet en mer lovende IL-17-hemmer (6).

I den aktuelle RELIS-utredningen ble det ikke funnet opplysninger om at det var mistanke om at sekukinumab førte til forverring av MS i disse innledende studiene (6).

Biologiske midler og MS
RELIS/SVELIS (Svensk RELIS) har tidligere utredet spørsmål om demyeliniserende sykdom og ulike klasser biologiske midler (6-11). I en nylig publisert utredning oppgis det oppsummeringsvis at det foreligger noen få tilfeller hvor det er rapportert om demyeliniserende sykdom i forbindelse med bruk av TNF-alfa-hemmere, sjekkpunkthemmere, kinasehemmere og interleukin-6-hemmere (7).

I en retrospektiv studie som inkluderte 566 122 pasienter (median alder 53,50 +/- 14,3 år) så forfatterne en signifikant assosiasjon mellom psoriasis og MS etter justering for konfunderende faktorer som kjønn, alder, psoriasis-artritt og eksponering for TNF-alfa-hemmere (Odds ratio=1,521; 95% konfidensintervall (KI) 1.01–2.29; p=0,04) (12).

Hvis symptomene hos den aktuelle pasienten opphører ved en eventuell prøveseponering kan dette styrke årsakssammenhengen mellom legemiddel og bivirkning (13).

Dersom alle mulige årsaker er utelukket, og det fortsatt mistenkes at legemidlet kan ha forårsaket pasientens symptomer og eventuelt ført til MS, så bør hendelsen meldes inn som mistenkt bivirkning via melde.no.

Referenser:
  1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Cosentyx. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 30. august 2023).
  2. Brayfield A, editor. Martindale: The complete drug reference (online). Sekukinumab. In: Micromedex® 2.0. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 5. januar 2024).
  3. Lexicomp in UpToDate. Sekukinumab: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 5. januar 2024).
  4. Ożóg MK, Grabarek BO et al. Neurological complications of biological treatment of psoriasis. Life (Basel). 2022;12(1):118.doi:10.3390.
  5. Venturini M, Zanca A et al. Secukinumab for patients with plaque psoriasis affected by multiple sclerosis: a mini-review with a representative case report. J Eur Acad Dermatol Venereol. 2020; 34(2): e110-e112.
  6. RELIS database 2017; spm.nr. 4907, RELIS Nord-Norge (www.relis.no).
  7. RELIS database 2023; spm.nr. 1184, LUPP. (www.relis.no)
  8. RELIS database 2019; id.nr. 5644, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  9. RELIS database 2021; id.nr. 6473, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  10. RELIS database 2016; spm.nr. 7055, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  11. RELIS database 2018; spm.nr. 494, LUPP. (www.relis.no)
  12. Guido N, Cices A et al. Multiple sclerosis association with psoriasis: a large U.S. population, single centre, retrospective cross-sectional study. J Eur Acad Dermatol Venereol. 2017; 31 (9): e397-e398.
  13. Edwards IR, Aronson JK. Adverse drug reactions: definitions, diagnosis, and management. Lancet 2000; 356(9237): 1255-9.