Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruk av ansiktskrem med ginseng, lakrisrot og salisylsyre hos gravide



Fråga: Kan en gravid trygt bruke en ansiktskrem (Erborian BB Crème) som inneholder blant annet ginseng, lakrisrot og salisylsyre?

Sammanfattning: Vi har ikke funnet informasjon om sikkerhet ved bruk av ansiktskremen som inneholder ginseng, lakrisrot og salisylsyre hos gravide. På generelt grunnlag kan de fleste kosmetiske hudprodukter brukes av gravide uten problemer, selv om det kan være noen unntak. Ved bruk av normal mengde kosmetikk på huden vil det generelt være svært lite av produktet som vil tas opp i blodet og kunne nå fosteret. Samtidig vil det kunne være er en ekstra sikkerhet å velge hudprodukter fra kjente og seriøse produsenter. Vi mener at gravide skal være forsiktige med kosmetikk som grenser mot legemidler med innholdsstoff som påberoper seg mer eller mindre medisinske egenskaper

Svar: Vi har ikke funnet informasjon om sikkerhet ved bruk av ansiktskrem som inneholder ginseng, lakrisrot og salisylsyre hos gravide. På generelt grunnlag kan de fleste kosmetiske hudprodukter brukes av gravide uten problemer, selv om det kan være noen unntak. Det finnes likevel svært lite forskning på mulige effekter av kosmetikk hos gravide. Ved bruk av normal mengde kosmetikk på huden vil det i de fleste tilfeller være svært lite av produktet som vil tas opp i blodet og kunne nå fosteret. Samtidig vil det kunne være en ekstra sikkerhet å velge hudprodukter fra kjente og seriøse produsenter. Vi mener at gravide skal være forsiktige med kosmetikk som grenser mot legemidler med innholdsstoff som påberoper seg mer eller mindre medisinske egenskaper (1).

Salisylsyre
RELIS har nylig publisert en artikkel om salisylsyre i hudkrem til gravide (og ammende). Trolig tas salisylsyre opp gjennom huden. Det er likevel vanskelig å vite eksakt hvor mye salisylsyre som tas opp. Litteraturen oppgir varierende opptak av salisylsyre via huden avhengig av blant annet konsentrasjon, andre hjelpestoffer i produktene, påført hudområde og brukstid (2).

Det ikke er grunn til å anta at vanlig bruk av kosmetikk med salisylsyre verken innebærer risiko for fosteret eller svangerskapsforløpet. Dette er også i tråd med vurderingen gjort av flere andre internasjonale kunnskapsbaserte og produsentuavhengige kilder. Som så ofte ved slike vurderinger er det mengden virkestoff som er avgjørende for sikkerheten, både for brukeren av hudpleieproduktet og fosteret. Eksponeringen for salisylsyre ved bruk av hudpleieprodukter på huden blir veldig lav, og kan ikke sammenlignes med medisinsk bruk av lignende forbindelser (2).

Ginseng og lakrisrot
Som nevnt innledningsvis er eksponeringen ved bruk av topikale midler mindre enn ved peroral bruk. I avsnittene under foreligger det informasjon om bruk av ginseng og lakrisrot peroralt. Dette er ikke overførbart til topikal bruk og ved bruk av kosmetikk på huden på et begrenset hudområde vil svært lite av produktet tas opp i blodet og kunne nå barnet i magen. Etter regelverket fastsatt av EU skal kosmetiske produkter generelt være trygge under normale og rimelige bruksforhold (2).

Det foreligger svært begrenset dokumentasjon på bruk av ginseng i svangerskap. Det foreligger en liten studie som har undersøkt effekt i svangerskap hos mennesker, men studien oppgir ikke om fosterpåvirkning ble observert. Som med de fleste plantebaserte produkter er det liten eller ingen kvalitetskontroll i produksjonen av kommersielle produkter, og feilmerking av disse produktene er sannsynligvis vanlig. Ginseng er kjent for å virke på flere organsystemer. Avhengig av produkt, dose og varigheten av bruken, kan urten generelt gi klinisk signifikante bivirkninger. Hypertensjon og hypoglykemi er rapportert med ginseng. Disse effektene kan komplisere graviditeten med hypertensive lidelser eller diabetes (3).

Siden ginseng har blitt brukt i mer enn 2000 år og dens nåværende bruk er utbredt, er det ikke noe som tyder på at det kan forårsake uttalte fosterskader eller annen klinisk signifikant utviklingstoksisitet. Mer subtile eller lavinsidens effekter, inkludert strukturell og adferdsmessig teratogenisitet, induksjon av aborter og infertilitet kan være oversett. Ytterligere studier er nødvendig før sikkerheten av slike produkter kan vurderes (3).

Gravide bør ikke spise mye lakris på grunn av fare for skadelige effekter av glycyrrhizinsyre på fosteret under graviditeten. Glycyrrhizinsyre er et hormonforstyrrende stoff som finnes i lakrisplanten. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mye lakris som kan spises før det blir helseskadelig for fosteret. Det er derfor ikke mulig å fastsette et nivå for hvor mye lakris gravide trygt kan spise (4-6).

Referenser:
  1. RELIS database 2023; spm.nr. 9671, RELIS Midt-Norge (www.relis.no).
  2. Havnen GC, Bakkebø T el al. Salisylsyre i hudpleieprodukter – Ingen grunn til å skremme gravide! (www.relis.no) Publisert: 18. desember 2023.
  3. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation (online). Ginseng. In: Medicines Complete. https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 28. februar 2024).
  4. Helsenorge. Mat og drikke gravide bør unngå. https://www.helsenorge.no/ (sist oppdatert: 2. august 2023).
  5. Mattilsynet. Gravide bør ikke spise mye lakris. https://www.mattilsynet.no/ (Publisert: 25. september 2023).
  6. Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Glykyrrhizinsyre i lakris – mulige helseeffekter for fostre og barn. https://vkm.no/ (Publisert: 8. mai 2018).