Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Grønnsåpe til behandling av atopisk eksem



Fråga: Apotek blir forespurt om medisinsk grønnsåpe til et behandlingsopplegg for barn med atopisk hud, etter anbefaling fra en barnelege på sosiale medier (1). Vi finner ingen dokumentasjon eller anbefaling om bruk av medisinsk grønnsåpe til atopikere. Er dette kjent for RELIS, og er det slik at vi som apotek kan anbefale dette?

Sammanfattning: Det er ingen grunn til å anbefale grønnsåpe, eller medisinsk grønnsåpe, til behandling av atopisk hud hos barn.

Svar: Grønnsåpe til hudbehandling er å betrakte som et "kjerringråd" uten medisinsk dokumentasjon (1, 2). At behandlingen mangler dokumentasjon oppgis også av barnelegen som har kommet med rådet (3). Grønnsåpe har svak baktericid effekt mot noen bakterier og kan bedre debridering (fjerning av dødt materiale), men er basisk (høy pH) og har negativ effekt på granulasjonsvev og epitelceller. Grønnsåpe vil kunne tørke ut huden (4). Basisk eller sur såpe benyttes blant annet for å unngå infeksjoner ved inngrodd tånegl. En norsk studie fant at verken sur eller basisk såpe var mer effektivt for å unngå infeksjoner etter partiell ablasjon av inngrodd tånegl enn bruk av bandasje (5). Både engelske og amerikanske retningslinjer angir at den eneste tilsetningen til badevann som kan vurderes er fortynnet natriumhypokloritt (blekemiddel) ved infeksjon med gule stafylokokker (1, 2). Vi har ikke funnet dokumentasjon for at grønnsåpebad har effekt ved infisert eksem.

Anbefalt behandling av atopisk eksem hos barn er beskrevet i Generell veileder i pediatri, kort oppsummert: Fuktighetskrem minst morgen og kveld og eventuelt oljebad. God hudpleie med fuktighetskremer bidrar til mindre alvorlig eksem og mindre bruk av steroider. Inflammasjon behandles i første omgang med topikale steroider og/eller topikale kalsinevrinhemmere. Ved alvorlig, behandlingsresistent atopisk eksem kan lysbehandling med smalspektret UVB hos hudlege vurderes. Hos de som er aller mest plaget kan behandling med cyklosporin vurderes. Antihistaminer har ingen effekt på atopisk eksem. Infisert eksem kan behandles med bad; vanlig karbad eller kaliumpermanganat-bad i kort periode. Desinfiserende bad kan gi tørr hud og bør derfor brukes i maksimalt tre dager. Ved indikasjon kan antibiotika forskrives i 7-10 dager (5).

Referenser:
  1. Eczema. In: BMJ Best practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 18. oktober 2023).
  2. Paller AS, Butala S et al. Treatment of atopic dermatitis (eczema). Version 104.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 30. januar 2024).
  3. Kvenshagen B. Barneleg1 på Instagram. https://www.instagram.com/barneleg1/ (Publisert 1. mars 2024).
  4. Reymert J. Gule stafylokokker i sår - når skal de behandles med antibiotika? Utposten 1999; 4(28): 8-10.
  5. Bernardshaw SV, Sagedal LHD et al. Postoperative treatment after partial nail ablation of ingrown toenails - does it matter what we recommend? A blinded randomised study. Scand J Prim Health Care 2019; 37(2): 165-73.
  6. Norsk barnelegeforening. Generell veileder i pediatri. 6.1 Atopisk eksem. http://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere (Sist oppdatert: 1. januar 2018).