Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Diklofenak og amming.



Fråga: Pasient med revmatisk lidelse har blitt behandlet med Voltaren(R) [diklofenak] mot denne. Hun ammer et barn, som nylig ble innlagt på sykehus for en infeksjon. Ved prøver ble det funnet noe forhøyede leverenzymverdier hos barnet. Kan dette være en effekt av morens diklofenakbruk? Kan hun fortsette og amme, eller hvilket ikke-steroid antiinflammatorisk legemiddel (NSAID) bør hun velge i ammeperioden?

Svar: Norsk legemiddelhåndbok (1) angir at "ingen av de vanligste NSAID synes å overføres i mengder som gir farmakologiske effekter hos det brysternærte barnet ved bruk av enkeltdoser eller middelshøye doser som vedlikeholdsbehandling." Den angir også at kort plasmahalveringstid og lav toksisitet er av størst betydning, og at diklofenak, ibuprofen, ketoprofen eller ketorolac er førstevalg av NSAID ved amming.

Andre kilder (2-4) angir at det fins lite data på diklofenak og amming og at det trolig er trygt. Diklofenak har plasmahalveringstid på 1-2 timer, fire av metabolittene (inkludert to aktive) har plasmahalveringstid på 1-3 timer. Maks plasmakonsentrasjon oppnås etter omtrent to timer (4). Begrensede data fra to studier har funnet at diklofenak ikke kan påvises i brystmelk, men det ble ikke undersøkt for metabolitter (5). De to aktive metabolittene har dog mye lavere aktivitet enn modersubstansen.

Infeksjon som sådan kan gi forhøyede leverenszymverdier og barnet kan også ha normale (relativt små) leverenzymverdi-fluktuasjoner slik at differnsialdiagnoser må utelukkes før man med noen sikkerhet kan si at forhøyningen skyldes morens diklofenakbruk. Det kan etterstrebes å foreta ammingen når konsentrasjonen av diklofenak er lavest mulig. Ved inntak + 2 timer til maksimal plasmakonsentrasjon og "tommelfingerregelen" om at legemiddelet i praksis er ute av kroppen etter 5 halveringstider: + 10 timer, vil dette tilråde og vente 12 timer etter en dose, noe som ikke er særlig praktisk. Dette tar heller ikke høyde for en eventuell, men altså ikke påvist akkumulering i morsmelk.

Konklusjon
Diklofenak i lave eller middelshøye doser kan benyttes av mor selv om hun ammer. Det er ikke holdepunkter for å endre NSAID, eller at barnet skal få farmakologiske effekter av diklofenak gjennom morsmelken. Man kan eventuelt forsøke å unngå amming noen timer etter inntak av diklofenak for å minimalisere den potensielle dosen som barnet vil kunne få i seg. I dette tilfellet er det trolig andre årsaker til barnets forhøyede leverenzymverdier.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no (21. november 2002).
  2. Drugdex® System. Drug consult. Rhematoid arthritis drug therapy during lactation. MICROMEDEX® Healthcare Series Vol. 114 expires 12/2002.
  3. Briggs GG et al, editors. Drugs in Pregnancy and Lactation. A Reference Guide to Fetal and Neonatal Risk 2002; 6th ed.: 400-2.
  4. Statens legemiddelverk. Voltaren(R) (SPC). http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (14. november 2002).
  5. Drugdex® System. Drug evaluation. Doclofenac. MICROMEDEX® Healthcare Series Vol. 114 expires 12/2002.