Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Lang QT-tid-syndrom og legemidler mot allergi



Fråga: Hvilke legemidler mot allergi er trygge å bruke for pasienter med langt QT-tid-syndrom?

Sammanfattning: Generelt anbefales pasienter med LQTS å bruke lavest virksomme dose av et annen- eller tredjegenerasjons antihistamin som feksofenadin, levocetirizin, desloratadin eller cetirizin. I tillegg, om nødvendig, kan også denne pasientgruppen få en kort kur med kortikosteroider. Det anbefales ellers tettere oppfølging av pasienten i pollensesongen.

Svar: Lang QT-tid syndrom (LQTS) defineres ved QT> 450 ms, sykehistorie med synkope og familiehistorie med LQTS. LQTS er en arvelig ionekanaldefekt, men forekommer også i ervervet form. Enkelte legemidler kan også forlenge QT-tiden. (1, 2)

I spørsmålteksten er det ikke spesifisert hvilken type lang QT-tid-syndrom pasienten har, ei heller type allergilegemidler. Vi har derfor gått ut ifra at det er spørres om systemisk og lokal behandling med antihistaminer, og tatt utgangspunkt i lang QT-tid generelt.

Systemiske antihistaminer og lang QT-tid
Førstegenerasjons antihistaminer: I følge norsk godkjent preparatomtale (SPC) er prometazin kontraindisert til pasienter med lang QT-tid-syndrom. For alimemazin anbefaler SPC forsiktighet ved behandling av pasienter med blant annet forlenget QT-intervall, mens en tidligere RELIS-utredning anbefaler at alimemazin ikke brukes av pasienter med lang QT-tid-syndrom. SPC for deksklorfeniramin nevner ikke QT-tid. (3, 4)
Annengenerasjons antihistaminer: Det er rapportert forlenget QT-intervall for ebastin i kombinasjon med erytromycin/ketokonazol. (LMH histamin). For bilastin, cetirizin og feksofenadin, er det i SPC angitt praktisk talt ingen signifikant påvirkning av QT-intervallet. (3)
Tredjegenerasjons antihistaminer: Det er ingen holdepunkter for at disse påvirker hjertets ledningsapparat. (3, 5)

Ved søk i den mest brukte databasen internasjonalt, CredibleMeds med tanke på medikamenter med kjent økt risiko for forlenget QT-tid syndrom, er alimemazin og prometazin angitt å medføre mulig risiko, mens resterende antihistaminer (deksklokfeniramin, cetirizin, feksofenidin, loratadin, desloratatin, levocetirizin) ikke er registrert på noen av listene med kjent, økt risiko for Torsade de pointes. Bilastin gav ingen treff. I disclameren/ansvarsfraskrivelsen, angir CredibleMeds at det at et legemiddel ikke angis å ha risiko for Torsade de pointes ikke bør betraktes som en indikasjon på at de er fri for risiko for QT-forlengelse eller torsades de pointes, da mange legemidler ikke har blitt testet for denne risikoen hos pasienter, spesielt pasienter med medfødt lang QT-syndrom. (6)

I en oversiktsartikkel fra 2018 konkluderer forfatterne med at lokale allergiske symptomer trygt kan behandles først og fremst med feksofenadin, levocetirizin, desloratadin eller cetirizin og, om nødvendig, en kort kur med kortikosteroider. (7)

Generelt anbefales pasienten å bruke lavest virksomme dose, samt tettere oppfølging av pasienten i pollensesongen.

Lokale antihistaminer og lang QT-tid
I SPC for emedastin ble det angitt potensiale for økt QT-tid ved utilsiktet peroralt inntak av øyedråpene. For de andre antihistaminerge legemidlene til lokal bruk, er enten ikke QT-tid nevnt eller det ble ikke funnet signifikant forlenget QTc-intervall sammenlignet med placebo (olopatadin øyedråper). (3)
Ved søk i CredibleMeds fikk vi ingen treff på de lokalvirkende antihistaminene antazolin-tetryzolin, azelastin, emadastin, ketotifen, levokabastin og olopatadine. (6)

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. Lang QT-tid-syndrom. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 25. januar 2024).
  2. Nilsen T, Giverhaug T. Legemiddelindusert QT-forlengelse – «Nice to know» eller «need to know»? Nor Farmaceut Tidsskr 2014; 122(12): 32-3. https://relis.no/artikler/28374/
  3. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtaler (SPC) Alimemazin Evolan, Phenergan, Zilaz, Zyrtec, Aniramin, Telfast, Aerius, Xyzal, Spersallerg, Dymista, Emadine, Zatiden, Livostin, Olopatadin, Rylatris. https://www.legemiddelsok.no/ (Søk: 29. april 2024).
  4. RELIS database 2017; spm.nr. 8562, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  5. Norsk legemiddelhåndbok. Histamin H1‑antagonister. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 22. august 2023).
  6. Woosley RL, Heise CW et al. QTDrug lists. http://www.crediblemeds.org/ (Søk: 29. april 2024).
  7. Welzel T, Ziesenitz V.C. et al, Management of anaphylaxis and allergies in patients with long QT syndrome: A review of the current evidence. Annals of Allergy, Asthma & Immunology, Volume 121, Issue 5, November 2018, Pages 545-551.