Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Høye kolesterolverdier hos postmenopausale kvinner



Fråga: I følge nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom skal ikke kvinner som utvikler høye kolesterolverdier etter overgangsalderen, og som ikke har andre risikofaktorer, tilbys primærforebyggende behandling med statiner (1). Hva er begrunnelsen for dette?

Sammanfattning: Anbefalingen om å avstå fra primærforebyggende behandling med statiner hos postmenopausale kvinner med høye kolesterolverdier, men som ikke har andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, baserer seg på en totalvurdering av livstidsrisiko. En grundig individuell vurdering av hver enkelt kvinnes risiko for hjerte- og karsykdom anbefales.

Svar: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom angir at statinbehandling bør tilbys personer med høy livstidsrisiko for hjerte- og karsykdom, når kolesterol- og risikonivået er over optimalt nivå (1).

Legemiddelbehandling av hyperlipidemi fokuserer på totalrisiko for hjerte- og karsykdom mer enn på nivået av blodlipider. Enkelte personer med høyt kolesterol har lav absolutt risiko grunnet fravær av andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, som for eksempel postmenopausale kvinner som ikke har påvist høyt kolesterol før menopausen. På den andre siden vil personer med gjennomsnittlig eller lavere kolesterolverdi kunne ha klar klinisk gevinst av å benytte lipidsenkende legemidler, eksempelvis personer med sterk familieanamnese, diabetes, inflammatorisk sykdom og kronisk nyresvikt (1).

Etter menopause endres lipidprofilen hos kvinner med økning i både total- og LDL-kolesterol, triglyserider og lipoprotein(a), noe som bidrar til å øke risikoen for ateros­klerotisk kardiovaskulær sykdom. Det kan være vanskelig å skille mellom effekten forårsaket av menopause, med fallende østrogennivå, og aldersbetingede ­endringer. Studier har vist endringer i mange kardiovaskulære risikofaktorer (lipid­profil, vekt-økning, visceral fedme, økning i inflammatoriske faktorer og blodtrykk) både før, under og etter menopause. Prematur menopause er assosiert med økt relativ kardio­vaskulær risiko sammenlignet med kvinner uten prematur menopause, spesielt ved menopause før 40-års alder (2).

Ved funn av høye kolesterolverdier etter menopause bør det foretas en individuell vurdering av den enkelte kvinnes totale risiko for hjerte- og karsykdom. Risikokalkulatoren NORRISK 2 kan benyttes som verktøy (3). I tillegg er det viktig å ta høyde for risikofaktorer som ikke inngår i kalkulatoren, som for eksempel diabetes, andre revmatiske og autoimmune sykdommer, nyresykdom immunsvikt og antiviral behandling, gjennomgått svangerskapsforgiftning eller høyt blodtrykk i svangerskap og rusmisbruk (4).

Referenser:
  1. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje. Forebygging av hjerte- og karsykdom. https://www.helsedirektoratet.no/ (Sist oppdatert: 5. mars 2018).
  2. Holven KB. Kvinner og hjerte- og karsykdom. https://indremedisineren.no/ (Publisert: 19. desember 2023).
  3. Norsk elektronisk legehåndbok. NORRISK 2 - risikokalkulator. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 6. mars 2024).
  4. Norsk elektronisk legehåndbok. Primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 22. september 2023).