Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Minoksidil og finasterid mot hårtap ved kjønnsbekreftende behandling



Fråga: En ung voksen har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling fra kvinne til mann, har fjernet eggstokker og indre kjønnsorgan og behandles nå med testosteron (Nebido). Pasienten har merket at hårkvaliteten har endret seg til å bli meget tynt, særlig på toppen av hodet, samt fått viker. Pasienten har lest om behandling med minoksidil og finasterid som kan motvirke dette. Hvilken dokumentasjon vedrørende erfaring og bivirkninger foreligger med bruk av disse legemidlene på indikasjon hårtap? Er det noen refusjonsrettigheter?

Sammanfattning: Generelt anbefaler flere oppslagsverk finasterid foran minoksidil ved androgen alopesi, og finasterid nevnes også som et mulig behandlingsalternativ i flere oppsummeringsartikler vedrørende androgen alopesi hos transmenn. Foreløpig er dokumentasjonen for effekt og sikkerhet av finasterid mot AGA hos transmenn svært sparsom. Mulige bivirkninger kan være gynekomasti, nedsett libido, erektil dysfunksjon og depresjon. For tidlig oppstart med finasterid kan innvirke negativt på utviklingen av ønskede fysiske trekk hos transmenn. Det er dermed viktig å avvente eventuell oppstart med finasterid til ønsket endring av testosteronbehandlingen er oppnådd.

Verken minoksidil eller finasterid fås på forhåndsgodkjent refusjon for indikasjonen hårtap. Det kan ytes stønad til legemidler etter individuell søknad for bruk som ikke er omfattet av §2 når det for den enkelte pasient kan dokumenteres at ressursbruken står i et rimelig forhold til nytten av legemidlet hensyntatt tilstandens alvorlighet.

Svar: Systemisk behandling med finasterid 1 mg tabletter og topikal behandling med minoksidil 5% liniment har i Norge godkjent indikasjon for androgen alopesi. Begge legemidlene har vist effekt mot hårtap sammenlignet med placebo, og relativt god sikkerhetsprofil. Det er ikke gjort større studier som sammenligner disse behandlingsalternativene med hverandre, og resultatene fra mindre studier er motstridende. Basert på tilgjengelig informasjon om effekt anbefaler flere oppslagsverk finasterid foran minoksidil. Minoksidil kan eventuelt også benyttes som tilleggsbehandling til finasterid. Det franske tidsskriftet Prescrire er mer kritisk til bivirkningsprofilen til finasterid og advarer mot potensielle bivirkninger som depresjon og seksuelle bivirkninger. Redaksjonen av tidsskriftet mener den kosmetiske nytten av finasterid ikke forsvarer bivirkningsrisikoen, og at bruk av topikal minoksidil er mindre risikabelt ved behov for legemiddelbehandling mot håravfall (1).

Finasterid
RELIS har nylig svart på spørsmål om bruk av finasterid mot hårtap hos transmann. Ved oppdatert søk har vi ikke funnet informasjon som endrer oppsummeringen i tidligere utredning. Deler av utredningen gjengis under og kan leses i sin helhet på www.relis.no (2).

Flere oppsummeringsartikler omtaler omfang av og mulige behandlingsalternativ for androgen alopesi (AGA) hos transmenn. Finasterid nevnes som et mulig behandlingsalternativ i flere av disse, men slik behandling er likevel ikke ukontroversielt. Noe av grunnen er at dokumentasjonen for effekt og sikkerhet av finasterid mot AGA i denne populasjonen er svært sparsom (2).

Den ene studien av finasterid mot AGA hos transmenn inkluderte ti transmenn behandlet med testosteron i minst to år, som også hadde gjennomgått fjerning av livmor og eggstokker. De inkluderte pasientene fikk 1 mg finasterid daglig i 12 måneder. Effekt av behandlingen ble målt som endring av grad av hårtap på Norwood-Hamilton (NH)-skalaen. Alle pasientene opplevde én grads bedring på NH-skalaen, 4-6 måneder etter oppstart med finasterid. Det ble ikke registrert endringer i serum-testosteron eller seksuell lyst hos pasientene i løpet av studieperioden. Ingen signifikante bivirkninger ble rapportert, men to av pasientene stoppet behandlingen av økonomiske årsaker, mens en pasient stoppet behandling på grunn av dyspepsi. Hos disse tre pasientene ble bedringen av hårtapet reversert i løpet av 3-6 måneder etter behandlingen ble stoppet (2).

Flere artikler underbygger bruk hos transmenn med at finasterid i USA er undersøkt og godkjent for behandling av AGA hos cismenn. Videre er ikke artiklene alltid klare på å skille mellom anbefalinger for transmenn som har hatt kjønnskorrigerende kirurgi eller de som fortsatt har eggstokker og livmor intakt. Noen opplyser om forsiktighet for bruk, mens andre understreker at finasterid er kontraindisert hos transmenn som er gravide eller potensielt kan bli gravide, da finasterid kan gi misdannelser av ytre genitalia hos guttefoster (2).

Andre påpeker at for tidlig oppstart med finasterid kan innvirke negativt på utviklingen av ønskede fysiske trekk hos transmenn, slik som mørkere stemme, kroppsbehåring, og klitoromegali. Det er dermed viktig å avvente eventuell oppstart med finasterid til ønsket endring av testosteronbehandlingen er oppnådd. Andre igjen tar opp andre mulige bivirkninger, basert på hva som er sett hos cismenn, slik som gynekomasti, nedsett libido, erektil dysfunksjon og depresjon (2).

Minoksidil
Topikale og orale formuleringer av minoksidil trekkes frem av flere som alternativ til transmenn med AGA. Selv om dokumentasjonen er sparsom også her, vurderes det som positivt at dette ikke interagerer med hormonbehandlingen. Topikal minoksidil (50 mg/ml=5%) er utprøvd og godkjent for AGA hos cismenn og ciskvinner. Perorale formuleringer av minoksidil er ikke godkjent til denne indikasjonen, og finnes bare som uregistrerte preparat i Norge. Peroral minoksidil mot AGA foreslås dosert 1,25-5 mg daglig (2).

Dokumentasjonen for bruk av peroral minoksidil ved mannlig AGA er sparsom og tidvis lite transparent, og ofte oppsummeres data for menn og kvinner samla. Det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne anbefale slik bruk (3).

Refusjon
Finasterid og minoksidil liniment har ikke forhåndsgodkjent refusjon etter §2 på blå resept for indikasjonen hårtap (4a, 4b). Det kan ytes stønad til legemidler etter individuell søknad for bruk som ikke er omfattet av §2, når det for den enkelte pasient kan dokumenteres at ressursbruken står i et rimelig forhold til nytten av legemidlet hensyntatt tilstandens alvorlighet (5).

Folketrygden yter stønad etter §2 og §3 til dekning av utgifter til legemidler som skal brukes til behandling av alvorlige sykdommer eller av risikofaktorer som med høy sannsynlighet vil medføre eller forverre alvorlig sykdom, og der det er behov eller risiko for gjentatt behandling over en langvarig periode. Alvorlighetskriteriet innebærer at det som hovedregel ikke kan gis stønad for mer "bagatellmessige" tilstander, som for eksempel naturlig håravfall, neglesopp, hirsutisme, sikling og melasma (5).

Referenser:
  1. RELIS database 2022; spm.nr. 8953, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  2. RELIS database 2023; spm.nr. 16516, RELIS Vest. (www.relis.no)
  3. RELIS database 2024; spm.nr. 16724, RELIS Vest. (www.relis.no)
  4. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) a) Prosterid b) Recrea Forte 5%. https://www.legemiddelsok.no/ (Søk 27. mai 2024).
  5. Helsedirektoratet. Helsedirektoratets kommentarer til blåreseptforskriftens bestemmelser om stønad til legemidler. https://www.helsedirektoratet.no/ (Sist oppdatert: 23. november 2023).