Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bivirkninger etter seponering av levonorgestrel intrauterint innlegg



Fråga: En kvinne angir å ha langvarige bivirkninger etter seponering av levonorgestrel intrauterint innlegg (IUD) (Mirena). Mens flere av de opplevde bivirkningene nå har opphørt, blant annet depressive humørsvingninger, er angst og utmattelse stadig vedvarende. Kvinnen angir å ikke ha vært plaget med dette før innsetting av hormonspiral. Per i dag er kvinnen anbefalt tiltak som ro, søvn og tilskudd av magnesium og omega-3. Er det vitenskapelig bevis for at progesteron gir hormonell balanse? Finnes det andre råd for å komme i hormonell balanse?

Sammanfattning: Behandling med levonorgestrel IUD gir få systemiske bivirkninger, og det forventes at ovulasjon og menstruasjonssyklus gjenopprettes kort tid etter seponering. Hvorvidt den aktuelle pasienten har en hormonell ubalanse må bestemmes av lege. Det foreligger per i dag ikke tilstrekkelig dokumentasjon på effekt og sikkerhet til å behandle en eventuell hormonell ubalanse og tilhørende psykiske plager med progesteron.

Svar: Psykiske bivirkninger av levonorgestrel IUD
Levonorgestrel IUD har hovedsakelig lokale progestogene effekter i livmorhulen, og gir lave serumkonsentrasjoner av levonorgestrel (1). Man forventer derfor få systemiske bivirkninger. Noen kvinner er likevel følsomme for selv lave konsentrasjoner av hormoner og kan oppleve systemiske bivirkninger ved bruk (2).

Psykiske bivirkninger som nedstemthet/depresjon og nedsatt libido er i henhold til den godkjente norske preparatomtalen (SPC) angitt som kjente, vanlige (<10%) bivirkninger ved bruk av levonorgestrel IUD, mens angst og utmattelse ikke er angitt som kjente bivirkninger i SPC (1).

Angst er i en amerikansk preparatomtale angitt som kjent bivirkning (insidens 9,6%) ved bruk av preparatet Liletta, som inneholder tilsvarende mengde levonorgestrel i intrauterint innlegg som Mirena. Insidensen av angst for placebokontrollen er ikke oppgitt (3).

Utmattelse (tretthet) er en kjent bivirkning når levonorgestrel gis systemisk, som for eksempel ved bruk av angrepillen Norlevo (4).

Vi kan ikke utelukke at angst og utmattelse som den aktuelle pasienten opplever kan ha sammenheng med tidligere bruk av levonorgestrel IUD, men på bakgrunn av lav systemisk eksponering ved bruk og at legemidlet tidligere er seponert anses dette som mindre sannsynlig.

Sammenhengen mellom hormonell prevensjon og depresjon er studert og forsøkt kartlagt i store oversiktsstudier gjennom flere år. RELIS har skrevet en artikkel om p-piller og humørsvingninger (5), og vi har også utredet alternativer til hormonspiral ved opplevde humørsvingninger av slik prevensjon (6). Oppsummert er det utfordrende å gi entydige svar, og det trengs ytterligere forskning, inkludert randomiserte kontrollerte studier (RCT), for å kunne gjøre en definitiv vurdering av hvilken effekt prevensjon har på kvinners mentale helse (7).

Vedvarende effekter etter seponering
Vi har ikke funnet informasjon som tilsier at man kan ha vedvarende bivirkninger etter seponering av levonorgestrel IUD, men vi kan likevel ikke utelukke at dette kan forekomme.

Etter fjerning av hormonspiral etableres ovulasjonen raskt (8). Vanligvis normaliseres menstruasjonssyklus i løpet av 1-2 måneder etter fjerning, selv om det for noen kan ta noe lengre tid. Selv om menstruasjonsblødningen ikke er kommet tilbake betyr ikke det nødvendigvis at eggløsning ikke inntreffer. Hormonspiraler generelt ser ikke ut til å påvirke fruktbarheten etter fjerning. Ifølge SPC ble omtrent 80% av kvinnene som ønsket graviditet, gravide innen tolv måneder etter at levonorgestrel hormonspiral ble tatt ut (9).

Behandling med progesteron/gestagen
Behandling med progesteroner eller gestagener (ATC-kode G03D) er indisert ved for eksempel endometriose, blødningsforstyrrelser og i forbindelse med assistert reproduksjonsteknologi (ART) (10). Dersom bakgrunnen for at det mistenkes at den aktuelle pasienten er i hormonell ubalanse er basert på blødningsforstyrrelser (uregelmessige blødninger), så bør det av lege vurderes om det er indikasjon for behandling av blødningsforstyrrelser med progesteron.

Selv om det i de senere år har vært undersøkt hvilke effekter progesteron og særlig dets nevroaktive metabolitt allopreganolon har på kvinners humør gjennom menstruasjonssyklus, foreligger det per i dag begrenset dokumentasjon om eventuelle gunstige og skadelige effekter av å behandle med progesteron på denne indikasjonen. Ytterligere forskning trengs for å kunne dokumentere effekt og sikkerhet av progesteron i behandling av en eventuell hormonell ubalanse, med tilhørende psykiske plager (11).

Referenser:
  1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Mirena intrauterint innlegg. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 13. mai 2024).
  2. RELIS database 2022; spm.nr. 15277, RELIS Vest. (www.relis.no)
  3. Micromedex® 2.0 (online). Levonorgestrel (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 30. april 2024).
  4. RELIS database 2017; spm.nr. 6679, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  5. Bandlien CL, Eriksen AK. P-piller og humørsvingniner. Nor Farmaceut Tidsskr 2019; 127(3): 31-32 (Publisert: 8. april 2019).
  6. RELIS database 2019; spm.nr. 7423, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  7. Elsayed M, Dardeer KT et al. The potential association between psychiatric symptoms and the use of levonorgestrel intrauterine devices (LNG-IUDs): A systematic review. World J Biol Psychiatry. 2023; 24(6): 457-75.
  8. Sex og samfunn. eMetodebok for seksuell helse. Prevensjonsmidler. https://emetodebok.no/ (Søk: 4. juni 2024).
  9. RELIS database 2022; spm.nr. 9233, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  10. Felleskatalogen. ATC-register. G03D Progestogener. https://www.felleskatalogen.no/ (Søk: 4. juni 2024).
  11. Sundström-Poromaa I, Comasco E et al. Progesterone - Friend or foe? Front Neuroendocrinol. 2020; 59:100856.