NO
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Forhøyet prolaktin av psykofarmaka?



Fråga: Ung kvinne som behandles med kvetiapin (Seroquel) 25 mg kveld, escitalopram (Cipralex) 10 mg x1 og bupropion 300 mg x1 har forhøyet prolaktin til 3282 mU/L og forhøyet s-monomer på 3163 mU/L. Pasienten har ingen galaktoré, menstruasjonsforstyrrelser eller synsforstyrrelser. Kan verdiene knytte seg til psykofarmaka? Hva er konsekvensen av å gå med forhøyet prolaktin over lengre tid?

Sammanfattning: Antipsykotika er den vanligste årsaken til farmakologisk indusert hyperprolaktinemi. Hyperprolaktinemi kan gi hypogonadisme med påfølgende symptomer som blant annet oligomenoré, amenoré, infertilitet og sjeldnere galaktoré hos kvinner, samt redusert libido, infertilitet, gynekomasti og sjelden galaktoré i tillegg til erektil dysfunksjon hos menn. Langtidseffekter av hyperprolaktinemi kan gi osteoporose. Hyperprolaktinemi er assosiert med økt forekomst av brystkreft, men en årsakssammenheng er ikke fastslått.

Flere kilder angir at det ikke er nødvendig med tiltak ved asymptomatisk hyperprolaktinemi ved mild til moderat prolaktinstigning. Ved høy prolaktinstigning på over 2120 mIE/L bør prolaktinsenkende tiltak utføres og endokrinolog konfereres.

Svar: Årsaken til hyperprolaktinemi er ofte behandling med legemidler som har antidopaminerg virkning. En hyperprolaktinemi kan også skyldes primær hypotyreose, fordi økt tyreotropinfrigjørende hormon (TRH)-konsentrasjon stimulerer prolaktinsekresjon. Høye prolaktinverdier sees fysiologisk under graviditet og amming, stress, søvn, nyresvikt, cirrhose, hypotyreose og polycystisk ovariesyndrom (PCOS), men kan også skyldes prolaktinproduserende hypofysesvulster (1). Prolaktinverdier opp mot 3000 mU/L kan forekomme ved bruk av legemidler (nevroleptika, antidepressiva, antiemetika, p-piller, verapamil og opioider) (metodebok). <br> <br><i>Antipsykotika og hyperprolaktinemi </i><br>Hyperprolaktinemi er en kjent bivirkning av annengenerasjons antipsykotika. Antipsykotika er den vanligste årsaken til farmakologisk indusert hyperprolaktinemi og den beskrevne mekanismen er at direkte blokkering av hypofysens D2-reseptorer fører til sekresjon av prolaktin (1). <br> <br>I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) er hyperprolaktinemi angitt som en kjent, vanlig bivirkning (<10%) av kvetiapin, mens galaktoré, hevelse i brystene og menstruasjonsforstyrrelse er angitt å være sjeldne bivirkninger (0,1%) (3). <br> <br><i>Hva er konsekvensene av høyt prolaktinnivå? </i><br>Høye prolaktinverdier kan gi hypogonadisme med nedsatt nivå av østrogen hos premenopausale kvinner og nedsatt testosteron hos menn. Typiske symptomer hos kvinner er oligomenoré, amenoré, infertilitet og sjeldnere galaktoré. Hos menn kan det gi redusert libido, infertilitet, gynekomasti og sjelden galaktoré i tillegg til erektil dysfunksjon. Postmenopausale kvinner er allerede hypogonadale fysiologisk. Symptomene på hypogonadisme på grunn av hyperprolaktinemi korrelerer med størrelsen på hyperprolaktinemien (1, 4). <br> <br>Langvarig hyperprolaktinemi og langvarig hypogonadisme kan føre til lavere bentetthet og økt risiko for osteoporose med osteoporoserelaterte frakturer. Graden av osteopeni er relatert til hvor lenge hyperprolaktinemien har vart, spesielt dersom det startet i ungdomstiden, heller enn absolutt prolaktinnivå. Langvarig hyperprolaktinemi er også assosiert med økt risiko for brystkreft, men en sikker årsakssammenheng mellom antipsykotikaindusert hyperprolaktinemi og brystkreft hos kvinner med schizofreni eller andre psykiatriske lidelser er ikke fastslått (4). <br> <br><i>Referanseområder </i><br>Referanseområdene for prolaktin varierer etter kjønn, alder, graviditet og amming, i tillegg til å være metodeavhengige. Det er derfor viktig å vurdere aktuelle prøvesvar med referanseområdet til det utførende laboratoriet. Produksjonen av prolaktin har også en døgnvariasjon, samtidig som variasjon av prolaktinverdiene kan være fysiologisk betinget, for eksempel at prolaktin kan stige ved stress (4). <br> <br>Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk biokjemi angir et veiledende referanseområde for voksne kvinner (ikke gravide) på 100-500 mU/L og mellom 90-325 mU/L for voksne menn (5). Verdier opp til 3000 mU/L kan ses ved antipsykotikaindusert hyperprolaktinemi (2, 5). <br><br>Hva som er et for høyt prolaktinnivå ved antipsykotikaindusert hyperprolaktinemi er usikkert og omdiskutert. I en nylig publisert RELIS utredning vises det til flere kilder som angir at det ikke er nødvendig med tiltak ved asymptomatisk hyperprolaktinemi ved mild til moderat prolaktinstigning. Ved høy prolaktinstigning på over 2120 mU/L bør prolaktinsenkende tiltak utføres, eksempelvis seponering, og endokrinolog eventuelt konfereres (4).

Referenser:
  1. RELIS database 2024; spm.nr. 9789, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  2. Jørgensen AP, Bollerslev J. Nasjonal veileder endokrinologi. Hyperprolaktinemi. https://metodebok.no (Sist oppdatert: 22. april 2024).
  3. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Seroquel. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 1. desember 2023).
  4. RELIS database 2024; spm.nr. 17339, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  5. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk biokjemi. Prolaktin. https://www.brukerhandboken.no (Publisert 18. august 2023).