Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Transdermal magnesium hos pasient med stomi



Fråga: En pasient har vedvarende lavt nivå av magnesium grunnet tap gjennom stomi. Pasienten har brukt Nycoplus magnesium 120 mg tyggetabletter, men disse er nå vanskelige å få tak i, og man har ikke oppnådd like god effekt av Nycoplus magnesium 350 mg svelgetabletter. Det er mye reklame for magnesium i kremer/salver/oljer/badesalt, og pasienten har hatt subjektiv opplevelse av effekt på bruk av magnesium salve. Spørsmålsstiller finner dårlig dokumentert at magnesium tas opp i kroppen via huden, og ber om en vurdering på dokumentasjon, eventuelt anbefalt mengde og dosering av transdermal magnesiumbehandling, dersom dette skal benyttes i medisinsk behandling.

Sammanfattning: Transdermalt opptak av magnesium forventes å være for lavt til å ha klinisk relevans. Ved lav magnesiumverdi som skyldes høy output på stomi anbefales å korrigere eventuell dehydrering og dermed renalt tap av magnesium. Å gi peroralt tilskudd til kvelden/natten kan øke absorpsjon av magnesium. Tilskudd av peroral alfa-hydroksykolekalsiferol kan også øke absorpsjon av magnesium i både tarm og nyrer. Hvilket magnesiumsalt som til enhver tid er tilgjengelig, blant annet med tanke på opptak og dosering, bør undersøkes hos apotek eller grossist.

Svar: RELIS utredet lignende problemstilling i 2018, der konklusjonen var at transdermalt opptak av magnesium ved bruk av magnesium krem forventes å være for lav til å være av klinisk relevans (1). Vi viser til utredningen for utfyllende svar. Ved oppdatert litteratursøk har vi ikke funnet informasjon som endrer på konklusjonen i denne utredningen.

Lav magnesium og høy output på stomi
I en artikkel fra 2021 omtales ulike problemstillinger vedrørende stomier med høy output, deriblant hypomagnesemi (2). En bør hos disse pasientene korrigere eventuell dehydrering og natriummangel, som kan gi hyperaldosteronisme og renalt magnesiumtap. Videre kan et kosthold med lavt fettinnhold være nyttig, for å unngå binding av magnesium til frie fettsyrer i tarmlumen, som vil forhindre opptak av magnesium. Artikkelen angir at serummagnesiumnivå vanligvis kan økes ved hjelp av perorale kosttilskudd, men at dataene på absorpsjon fra forskjellige magnesiumtilskudd ofte kommer fra studier gjort på friske frivillige (med intakt tarm) og pasienter med kort tarm og gjenværende funksjon av kolon. Tablettoppløsning og tilgjengelighet av magnesium kan være svært forskjellig hos pasienter med stomi fra tynntarmen (2, 3).

Perorale magnesiumsalter har generelt sett lav absorpsjon i tarmen (4). Å innta magnesiumtilskudd til kvelden/natten, når tarmpassasjen antas å være tregest og man dermed har lengre transittid, angis å øke magnesiumabsorpsjonen og ser ikke ut til å øke output på stomien (2).

Videre foreslås det i artikkelen at topikal administrering kan være et alternativ ved utilstrekkelig absorbsjon av perorale magnesiumtilskudd. Studien det refereres til for dette forslaget inngår også i metaanalysen fra 2017 (5), som er referert i RELIS-saken fra 2018 (1). Selv om man i den lille studien (n=29) så noe økning av serum- og urinnivå av magnesium etter påføring av magnesium krem 1 gang daglig i 2 uker, var resultatene kun signifikante for en liten subgruppe av studiedeltakerne. Forfatterne av studien etterlyser studier på kremer med høyere magnesiuminnhold og av lengre varighet (2, 6).

Et annet tiltak som foreslås er å seponere protonpumpehemmer (PPI), dersom pasienten bruker dette. PPI kan redusere serummagnesiumnivåer og en prøveseponering kan forsøkes dersom dette er forenlig med klinikken ellers (2, 4).

Dersom peroralt magnesiumtilskudd ikke har tilstrekkelig effekt, har peroral alfa-hydroksykolekalsiferol i gradvis økende dose (hver 2.–4. uke) på 1–9 mikrogram daglig vist å bedre magnesiumbalansen hos pasienter med bevart tykktarm. Denne effekten skyldes at D-vitamintilskuddet øker magnesiumabsorpsjonen både i tarmen og nyrene (2).

Ulike perorale magnesiumsalter
Absorpsjon og biotilgjengelighet av peroralt magnesium avhenger blant annet av type magnesiumsalt. Ulike leverandører leverer magnesiumtilskudd som inneholder forskjellige magnesiumsalter, og ved bytte mellom magnesiumtilskudd vil doseringen derfor ikke nødvendigvis være direkte overførbar. Hvilke magnesiumtilskudd, og hvilket magnesiumsalt, som er tilgjengelig bør undersøkes hos apotek eller grossist. Oppfølging av pasientens magnesiumbehandling kan gjøres med serumkonsentrasjonsmåling av magnesium (7).

Referenser:
  1. RELIS database 2018; spm.nr. 12607, RELIS Vest. (www.relis.no)
  2. Nightingale JMD. How to manage a high-output stoma. Frontline Gastroenterol. 2021; 13(2): 140-51.
  3. Havnen GC, Lindland HT, Nielsen IMR. Hvordan påvirker tarmoperasjon bruk av legemidler? Nor Farmaceut Tidsskr 2020; 128(7): 18-21.
  4. Tazmini K. Hypomagnesemi. Elektrolyttveileder (Diakonhjemmet). https://metodebok.no/ (Sist oppdatert: 4. mars 2024).
  5. Gröber U, Werner T et al. Myth or reality - transdermal magnesium? Nutrients 2017; 9(8). pii: E813.
  6. Kass L, Rosanoff A et al. Effect of transdermal magnesium cream on serum and urinary magnesium levels in humans: A pilot study. PLoS One. 2017; 12(4): e0174817.
  7. RELIS database 2022; spm.nr. 15149, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)