Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Rosuvastatin og diabetesrisiko



Fråga: En pasient med behandlingstrengende hyperkolesterolemi er av kardiolog satt på rosuvastatin som primærprofylakse. Det er en opphopning av diabetes i pasientens familie. Diabetes står angitt som en vanlig bivirkning av rosuvastatin, men hvor vanlig er det og hvor høy er risikoen for diabetes som følge av rosuvastatinbehandling?

Sammanfattning: Diabetes mellitus er en kjent, vanlig (<10%) bivirkning av rosuvastatin, og frekvensen er avhengig av nærvær eller fravær av risikofaktorer for utvikling av diabetes. Meta-analyser angir at det er omtrent 9-11% høyere risiko for å få diabetes ved statinbehandling sammenlignet med placebo. Noen studier angir at risiko for utvikling av diabetes er omtrent 12% høyere for høy-intensitets statinbehandling, som for eksempel ved bruk av høypotente statiner som rosuvastatin, sammenlignet med statinbehandling med lav- til moderat-intensitet. Nytten av statinbehandling overstiger likevel eventuelle skadelige effekter, også hos pasienter med økt risiko for å utvikle diabetes.

Svar: Statiner kan ha effekter på glukosemetabolismen, som kan påvirke utvikling av diabetes eller glykemisk kontroll hos pasienter som allerede har diabetes (1). Statinbehandling medfører en liten økt risiko for utvikling av diabetes type 2, og hovedsakelig hos de som allerede har andre risikofaktorer for diabetes. Risikoen for diabetes er litt større ved høy-intensitets statinbehandling, det vil si behandling som reduserer LDL-kolesterolet med 50% eller mer, enn ved lav- til moderat-intensitets statinbehandling. Atorvastatin (40-80 mg) og rosuvastatin er såkalte høypotente statiner som gjennomsnittlig gir en reduksjon i LDL kolesterol på 50% eller mer (1-4).

I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for rosuvustatin angis diabetes mellitus som en vanlig bivirkning, noe som tilsier en frekvens på 1 - 10%. Det spesifiseres at frekvensen er avhengig av nærvær eller fravær av risikofaktorer, som fastende blodglukose lik/over 5,6 mmol/l, BMI over 30 kg/m2, forhøyede triglyserider og hypertensjon i anamnesen (5). Bivirkningsfrekvensen som er oppgitt i SPC er basert på bivirkninger som ble rapportert i de kliniske studiene som ligger til grunn for godkjenningen av legemidlet.

For diabetes som bivirkning av statiner oppsummerer oppslagsverket UpToDate slik (1): En meta-analyse (13 randomiserte studier) fra 2010 fant at statinbehandling var assosiert med 9% økt risiko for å få diabetes, med odds ratio (OR) for insidens av diabetes på 1,09, med 95% konfidensintervall (KI) på 1,02-1,17. Det ble ikke sett en klar forskjell mellom de ulike statinene. Statinbehandling av 255 pasienter over fire år ledet til ett ekstra diabetestilfelle (6). En annen meta-analyse (5 randomiserte studier), fra 2011, fant 12% økt risiko for diabetes ved høy-intensitets statinbehandling sammenlignet med moderat-intensitets statinbehandling (OR 1,12, KI 1,04-1,22). Dette tilsier omtrent ett ekstra diabetestilfelle per 500 pasienter som behandles med høy-intensitets heller enn moderat-intensitets statinbehandling (7). En meta-analyse fra 2015 bekreftet disse resultatene både for risiko for diabetes ved statinbehandling versus placebo (OR 1.11, KI 1,03-1,20) og for høy-intensitets versus moderat-intensitets statinbehandling (OR 1,12, KI 1,04-1,22) (8). En analyse fra 2016 estimerte at høy-intensitets statinbehandling, som atorvastatin 40 mg per dag, vil lede til 50-100 nye diabetestilfeller per 10 000 pasienter behandlet med atorvastatin (9).

En nyere meta-analyse (2024) som inkluderte data fra 23 randomiserte studier har sett på hvor stor den økte risikoen for diabetes er. Analysen inkluderte 19 studier (123 940 deltakere, hvorav 21% med diabetes) som var placeobokontrollerte og 4 studier (30 724 deltakere, hvorav 17% med diabetes) som var kontrollerte mot annen statinbehandling av lavere intensitet. Insidensen av nyoppstått diabetes var statistisk signifikant litt høyere for statiner av lav- til moderat-intensitet (1,3% per år) sammenlignet med placebo (1,2% per år), med en rate ratio for insidensen på 1,10 (95% KI 1,04-1,16) som tilsier en proporsjonal økning på 10%. Insidensen for nyoppstått diabetes var mer betydelig for høypotente statiner (4,8% per år) sammenlignet med placebo (3,5% per år), med en rate ratio for insidensen på 1,36 (95% KI 1,25-1,48) som tilsvarer en proporsjonal økning på 36%. Nyoppstått diabetes ble hyppigere diagnostisert hos pasienter med HbA1c i prediabetesområdet ved studiestart, enn hos pasienter med lavere HbA1c (2).

Kardiovaskulær risiko
Det er bred enighet om at nytten av statinbehandling overstiger eventuelle skadelige effekter (3). De gjennomsnittlige endringene i blodglukose er små. Det er evidens for at de gunstige effektene statinbehandling har på vaskulære hendelser gir nettofordeler, også hos personer som har økt risiko for å utvikle diabetes eller som allerede har utviklet diabetes (2).

Referenser:
  1. Rosenson R. Statins: Actions, side effects, and administration. Version 97.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 23. april 2024).
  2. Cholesterol Treatment Trialists’ (CTT) Collaboration. Effects of statin therapy on diagnoses of new-onset diabetes and worsening glycaemia in large-scale randomised blinded statin trials: an individual participant data meta-analysis. Lancet Diabetes Endocrinol 2024; 12(5): 306-319.
  3. Grundy SM, Stone NJ et al. AHA/ACC/AACVPR/AAPA/ABC/ACPM/ADA/AGS/APhA/ASPC/NLA/PCNA Guideline on the Management of Blood Cholesterol: A Report of the American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Clinical Practice Guidelines. J Am Coll Cardiol 2019; 73 (24).
  4. Norsk legemiddelhåndbok. Statiner. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 25. januar 2017).
  5. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Crestor. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 22. januar 2024).
  6. Sattar N, Preiss D et al. Statins and risk of incident diabetes: a collaborative meta-analysis of randomised statin trials. Lancet 2010; 375 (9716): 735-42.
  7. Preiss D, Seshasai SR et al. Risk of incident diabetes with intensive-dose compared with moderate-dose statin therapy: a meta-analysis. JAMA 2011; 305(24): 2556-64.
  8. Swerdlow DI, Preiss D et al. HMG-coenzyme A reductase inhibition, type 2 diabetes, and bodyweight: evidence from genetic analysis and randomised trials. Lancet 2015; 385 (9965): 351-61.
  9. Collins R, Reith C et al. Interpretation of the evidence for the efficacy and safety of statin therapy. Lancet 2016; 388 (10059): 2532-2561.