Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Heterozygot faktor V Leiden og p-sprøyte



Fråga: En kvinne som har heterozygot faktor V Leiden (FV Leiden) ønsker prevensjon og har tidligere brukt spiral, p-stav og desogestrel (Cerazette), men dette har ikke fungert som ønsket. Tidligere har det vært stilt spørsmål om p-sprøyte og faktor V Leiden mutasjon. Er det noe nytt med tanke på disse anbefalingene? Kan pasienten bruke p-sprøyte når hun "bare" er heterozygot for FV Leiden?

Sammanfattning: Det foreligger ikke evidens som med sikkerhet kan utelukke økt risiko for hjerte- og karsykdom ved bruk av p-sprøyte med medroksyprogesteron hos pasienter med heterozygot FV Leiden. I den oppdaterte versjonen av veileder i gynekologi tolkes det som en åpning for bruk av p-sprøyte hos risikopasienter. I eMetodebok anbefales ikke p-sprøyte til kvinner som har flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Valg av prevensjon til den aktuelle kvinnen bør baseres på en individuell vurdering som inkluderer gjennomgang av alle hennes risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Svar: Hvis man kun har arvet FV Leiden fra en av foreldrene (heterozygot arv), har man bare en lett økning i risikoen for blodpropp. Mellom 5-10% av etnisk norske har heterozygot faktor V Leiden, de fleste får ikke blodpropp. Mer sjeldent er det at man har arvet faktor V Leiden mutasjonen fra begge foreldrene (homozygot arv). De som har homozygot FV Leiden har betydelig høyere risiko for blodpropp (1).

Anbefalinger I preparatomtalen (SPC) til medroksyprogesteron (Depo-Porovera) oppgis ikke risiko for hjerte- og karsykdom som kontraindikasjon for legemidlet. Tromboemboliske sykdommer angis som en forsiktighetsregel for bruk av medroksyprogesteron (2).

I en tidligere RELIS-artikkel fra 2015 oppgis det følgende "De norske retningslinjene er tydelige på at man ved arvelig trombofili anbefales først ikke-hormonell prevensjon, og at gestagenpreparater kan brukes da disse ikke har vist økt risiko for venøs tromboemboli (VTE). Dette med unntak av medroksyprogesteron (p-sprøyte), fordi det mistenkes at denne likevel kan ha en protrombotisk effekt" (3).

I den oppdaterte versjonen av veileder i gynekologi tolkes det som en åpning for bruk av p-sprøyte hos risikopasienter: "I likhet med spiral og p-stav kan gestagen p-pille og de øvrige gestagenpreparatene anvendes av kvinner med forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom og tromboemboli" (4).

I OUS sin metodebok oppgis kun østrogenholdig prevensjon som vanligvis ikke bør brukes til pasienter med FV Leiden, og at dette er spesielt viktig ved homozygot FV Leiden (1).

I eMetodebok for seksuell helse oppgis det at fra enkeltstudier ser det ut til at p-sprøyte har en negativ effekt på brukernes lipidprofil, med redusert HDL. I tillegg mistenker man at bruk av p-sprøyte kan gi høyere blodsukker. En metastudie konkluderte med at det ut fra dagens kunnskap ikke er noen sammenheng mellom p-sprøytebruk og økt risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag, men i konklusjonen oppfordret forfatterne likevel til forsiktighet. På bakgrunn av dette har eMetodebok valgt å ikke anbefale p-sprøyte til kvinner som har flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom (høy alder, røyking, overvekt, diabetes og hypertensjon) (5).

The Faculty of Sexual & Reproductive Healthcare (FSRH) oppgir at det er potensielt signifikante forskjeller mellom depotpreparat med medroksyprogesteron og noretisteron, og andre preparater som kun inneholder gestagen. Injeksjonsmetodene gir en høyere dose gestagen og er assosiert med uønskede effekter på lipidprofiler. Betydningen av disse endringene er ikke fullt ut forstått, og det er evidens som tyder på at effektene er forbigående, selv ved fortsatt bruk av medroksyprogesteron-injeksjon (6).

Referenser:
  1. Oslo Universitetssykehus. Faktor V Leiden mutasjon. https://ehandboken.ous-hf.no/ (Søk: 22. august 2024).
  2. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Depo-Prover. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 14. april 2021).
  3. Wesnes H. Valg av prevensjonsmidler ved trombofili. Utposten 2018: (47)3: 54-5.
  4. Den norske legeforening. Veileder i gynekologi - Prevensjon. https://www.legeforeningen.no/ (Søk: 22. august 2024).
  5. eMetodebok for seksuell helse. Prevensjonsmidler. https://emetodebok.no/ (Søk: 22. august 2024).
  6. Faculty of Sexual and Reproductive Healthcare. Faculty of Sexual and Reproductive Healthcare. https://www.fsrh.org/ (Oppdatert: Juni 2014).